COVID-19 – midlertidig kompensasjonsordning for faste utgifter

Regjeringen orienterte den 27. mars 2020 om arbeidet med kompensasjonsordning for støtte til norske virksomheter for dekning for faste utgifter. Ordningen vil omfatte virksomheter som på grunn av Covid-19 har vesentlig omsetningssvikt.

Mange hadde forventninger til at Regjeringen skulle fremlegge detaljerte forslag til denne kompensasjonsordningen under pressekonferansen den 27. mars 2020. Forslag til detaljert regelverk vil imidlertid først bli presentert den 3. april 2020.

CLP er aktiv i dialog sammen med sine klienter og Virke i forhold til innspill til kompensasjonsordningen, særlig ut fra vår bistand til store og mellomstore kjeder innen retail, hotel, service – og restaurantkjeder.

FORELØPIGE HOVEDPUNKTER

•  Virksomheter som har et dokumentert vesentlig omsetningsbortfall i Norge som følge av myndighetenes smittebegrensende tiltak i forbindelse med Covid-19 kan søke kompensasjon for sine faste utgifter. Ordningen gjelder uavhengig av bransje og næring.
• Støtteordningen skal i utgangspunktet gjelde for 2 måneder med mulighet for forlengelse.
• Det er forventet at søknadsprosessen og utbetalinger vil være automatisert og hvor oppgjør skal skje raskt etter ikrafttredelse.

VIKTIGE AVKLARINGER

Viktige punkter som gjenstår for avklaring

• Vesentlig omsetningssvikt

Det må avklares nærmere hvor stor omsetningssvikten må være for å kvalifisere til kompensasjon som et minimum.

• Ulike grader av omsetningssvikt

Det må avklares hvorledes kompensasjon skal gis ved økende grad av omsetningssvikt. Det tas sikte på at virksomheter som har måttet legge ned sin drift som følge av statlig vedtak, skal få høyere kompensasjon.

• Definisjon av faste utgifter

Det må avklares hvilke poster som det kan søkes dekning for. Noen eksempler er gitt i Proposisjon nr. 67 S (2019-2020) slik som husleieutgifter, rentekostnader under lån, kostnad til forsikring og regnskapsfører.

• Virksomhetsbegrepet

En bekymring for større kjeder innen handel, hotel, servering og andre bransjer er at Regjeringen i vurderingen av kompensasjonsordningen ikke i tilstrekkelig grad hensyntar disse kjedenes organisering og således at disse kommer uheldig ut av kompensasjonsordningen.

Dersom ordningen som vedtas avgrenses til et maksimalbeløp per juridisk enhet og hvor det i denne avgrensningen av juridisk enhet også inkluderer hele konsernet som omfatter denne juridiske enheten, vil ordningen slå svært uheldig ut for de større kjedene. Mange av de større kjedene er organisert enten gjennom en avdelingsstruktur eller gjennom datterselskaper per lokasjon enten det er innen sport, hotel, optikk, elektronikk, frisør, møbler, interiør etc. I enkelte av disse kjedene kan en enkelt butikk ha en omsetning på flere hundre millioner og således tilsvare en stor virksomhet per butikk.

Regjeringen må i denne sammenheng ta hensyn til disse kjedestrukturene og vurdere om kompensasjonsordningene skal vurderes i forhold til hvert utsalgssted/hver lokasjon, enten om det er organisert per avdeling eller selskap slik at et maksimalbeløp for kompensasjon knytter seg til hvert utsalgssted og altså ikke være en begrensning for en hel kjede og dens egeneide enheter.

Dersom forslaget til kompensasjonsordning i dens endelige form blir et maksimumsbeløp per juridisk enhet og det i vurderingen av juridisk enhet legges til grunn at alle selskaper i konsernet omfattes av begrensningen, vil konsekvensen kunne bli at mindre selskaper og kjeder kommer godt ut av støtteordningen mens de større kjedene ikke vil få full dekning under ordningen på grunn av kjedens størrelse. Konsekvensen av dette kan bli at de større kjedene får store økonomiske utfordringer, med den konsekvens at kanskje nettopp disse kjedene er de som går konkurs. Dette er virksomheter som er viktig arbeidsgiver for et stort antall ansatte. I forhold til konkurransebildet vil det forhold at større kjeder får begrenset sine kompensasjonsmuligheter, kunne lede til at de aller største kjedene som hadde god kapitalbase før Covid-19, vil overleve denne krevende perioden mens typisk nr. 2 og 3 aktørene, som ofte har en mer usikker økonomi, vil kunne gå konkurs. Etter Covid-19 kan vi da få en konkurransesituasjon i enkelte bransjer hvor noen aktører blir tilnærmet enerådende.

Kristoffer Gjesdahl
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet CLP

Hovedfokus på generell selskaps- og kontraktsrettslig rådgivning,
særlig oppkjøp, investeringer og andre egenkapitaltransaksjoner.

Kjetil Vågen
Advokat/partner i Advokatfirmaet CLP

Hovedfokus i sin virksomhet på retail/varehandel og franchise.