COVID-19 – midlertidig kompensasjonsordning for faste utgifter – svakheter ved ordningen

I dette nyhetsbrevet ser vi på utvalgte punkter i forskrift til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Innholdet i forskriften har vist seg å by på flere utfordringer, og vi ser grunn til å stille spørsmål ved om det ble så enkelt og treffsikkert som man håpet.

Stortinget vedtok den 14. april 2020 en ny lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av utbruddet av Covid-19. Den 17. april 2020 ble det også vedtatt en forskrift for utfylling og gjennomføring av den vedtatte loven. Forskriften skulle på en enkel og treffsikker måte regulere uavklarte spørsmål i kjølvannet av loven. Et utvalg av viktige svakheter ved ordningen:

Enkeltselskaper i konsern kan søke tilskudd, hvorfor da ikke avdelinger?

  • Tilskuddsordningen forutsetter som utgangspunkt at det søkes om tilskudd for hver enkelt juridisk enhet. Det betyr at foretak som er organisert i en avdelingsstruktur må søke tilskudd for foretaket som helhet, mens foretak som er organisert i en konsernstruktur kan på gitte vilkår søke på enhetsnivå.
  • Forskriften § 3-4 åpner for at selskaper i konsern kan søke om tilskudd dersom et selskap i konsern har et kvalifisert omsetningsfall, jf. forskriften § 2-3, selv om konsernet som helhet ikke har et slikt omsetningsfall. Eks. et datterselskap har et omsetningsfall i mars 2020 på mer enn 20%, selv om konsernet som helhet har et omsetningsfall under 20%. Denne ordningen forutsetter at konsernet som helhet ikke vil søke om dekning for mer enn MNOK 30 i tilskudd.
  • Mange kjeder er innrettet med avdelingsstruktur. Disse vil ikke etter forskriften kunne søke om kompensasjon dersom det kun er et utvalg avdelinger under den juridiske enheten som eier avdelingene som har hatt et kvalifisert omsetningsfall, med mindre selskapet som eier avdelingene har et kvalifisert omsetningsfall etter forskriften § 2-3. Konsekvensen av at det ikke gis kompensasjon til disse avdelingene vil kunne være midlertidig nedleggelse av avdelingene, med de konsekvenser det får for blant annet ansatte gjennom permitteringer.
  • Det fremstår som en tilfeldig fordel for de som har organisert sin virksomhet gjennom en konsernstruktur med datterselskaper i forhold til de med en avdelingsstruktur.

Variable unngåelige kostnader – omsetningsbasert husleie

  • Leietakere som etter sin leiekontrakt skal betale en omsetningsbasert husleie kan komme uheldig ut av tilskuddsordningen. Dersom slike foretak fortsatt driver sin virksomhet under Covid-19, men med en redusert omsetning, vil disse normalt fremdeles betale husleie basert på faktisk omsetning. Foretaket får imidlertid ikke tilskudd under kompensasjonsordningen til å betale denne husleien, jf. forskriften § 3-2 (6).
  • Leietakere i en tilsvarende situasjon som beskrevet over, men som etter sin leiekontrakt skal betale (i) minimumsleie, (ii) med tillegg av en omsetningsbasert husleie, vil derimot få tilskudd til betaling av minimumsleien.
  • Tilskuddsordningen gir således en tilfeldig fordel/ulempe avhengig av hvilken avtaleregulering som er fremforhandlet i leiekontrakten. Vi bistår flere kjeder som kun betaler omsetningsbasert leie og som har drevet sin virksomhet med betydelig omsetningsfall etter utbruddet av C-19. De har en variabel uunngåelig leiekost.

Utleiers incentiv til å gi støtte til leietakerne

  • I forskriften § 3-2 (10) fremgår at «Den del av faste uunngåelige kostnader som tilbakeføres fordi betalingskrav knyttet til kostnaden ettergis eller reduseres, regnes ikke som fast uunngåelig kostnad». Dersom utleier gir redusert leie i perioden for beregning av kompensasjon under forskriften, reduseres kostnaden det kan søkes tilskudd for og tilhørende reduksjon av tilskuddet til leietaker.
  • Staten har oppfordret utleierne til å bidra til spleiselag sammen med staten. Utleiernes incentiv til å gi bidrag gjennom redusert leie i perioden som omfattes av tilskuddsordningen (foreløpig mars – mai 2020) reduseres med reguleringen i forskriften § 3-2 (10) da en redusert leie reduserer kompensasjonsbeløpet som betales fra staten.
  • Utleierne bør søke å finne ordninger / støttetiltak som hensyntar at leietakerne ikke kommer i en situasjon hvor de allerede kan ha søkt om tilskudd og mottar tilskudd som senere viser seg å være basert på feil forutsetninger med risiko for krav om tilbakebetaling og bøter. Vi er kjent med at flere utleiere nå tilbyr at leietakere kan betale leie månedlig etterskuddsvis, og at i den grad det statlige tilskuddet er mindre enn leien, kan restleien utsettes ytterligere en måned. Videre er vi kjent med at flere utleiere nå vurderer å tilby redusert leie for en kortere periode etter utløpet av den statlige kompensasjonsordningen da flere utleiere legger til grunn at enkelte leietakere vil ha økonomiske utfordringer i en lenger periode enn den statlige kompensasjonsordningen.

Underskudd

  • Ved beregningen av tilskuddet er det fremhevet at kompensasjon ikke kan overstige 1/12 av foretakets resultat før skatt i forrige regnskapsår, jf. § 3-1 (5). Det betyr at et foretak som hadde et underskudd i forrige regnskapsår ikke kan søke om tilskudd. Dette gjelder likevel ikke hvis foretaket, ved revisorbekreftede opplysninger, kan dokumentere at det i januar og februar 2020 hadde et positivt ordinært resultat før skattekostnad.
  • Forskriften for øvrig inneholder regulering for både foretak under konkursbehandling og foretak som var insolvente før Covid-19, jf. henholdsvis § 2-5 (1) og § 2-6 (1) bokstav f. Vi stiller spørsmålstegn ved rasjonale bak å ha et slikt ytterligere krav om søkers økonomiske stilling. Selv om foretak i forrige regnskapsår drev med underskudd og hadde negativt ordinært resultat før skattekostnad for januar og februar 2020, kan det ha grunnlag for fortsatt drift.

Fall i ordreinngang – omsetningsbegrepet

  • En forutsetning for tilskudd er at foretaket har hatt et tilstrekkelig kvalifisert omsetningsfall i mars, april og mai 2020. I forskriften § 2-2 defineres omsetning som «inntekter fra salg av varer som er levert og tjenester som er utført».
  • Bestemmelsen hensyntar ikke virksomheter som i perioden mars, april og mai ikke opplever stort omsetningsfall fordi de har mottatt bindende ordrer før perioden og hvor varene hentes og betales i perioden. Deres omsetningssvikt vil først kunne materialiseres etter utløpet av kompensasjonsperioden da disse virksomhetene opplever et stort fall i ordrer i perioden mars, april og mai.
  • Omsetningsbegrepet byr på utfordringer for flere virksomheter innen varehandel, som nå opplever en stor nedgang i ordreinngang. Der kunden bestiller tilpassede produkter, herunder briller, møbler, biler og lignende, vil det normalt først være på leveringstidspunktet at kunden betaler for varen og salget skal inntektsføres. Mange av disse virksomhetene har per i dag kun en begrenset omsetningsnedgang som ikke kvalifiserer for kompensasjon under forskriften men en betydelig ordrenedgang. Konsekvensene av denne ordrenedgangen vil materialisere seg i et betydelig omsetningsfall etter kompensasjonsordningens utløp, hvilket taler for at tilskuddsordningen må forlenges.

Forutsetning om grunnlag for fortsatt drift

  • Kompensasjonsordningen skal ikke «omfatte bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter før virusutbruddet», jf. Prop. 70 LS (2019-2020) punkt 2.3.4. For å ivareta dette formålet er det en forutsetning for tilskudd at foretaket ikke var insolvent før Covid-19 eller er under konkursbehandling. Selv om behovet for slike avgrensninger kan begrunnes, byr også disse på noen viktige utfordringer i praksis.
  • Etter konkursloven § 61 er et foretak insolvent når det «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, med mindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående». Ved forbigående betalingsutfordringer er selskapet altså ikke insolvent. At betalingsutfordringene er forbigående er ikke nødvendigvis alltid lett å påvise, og det vil kunne oppstå tvilstilfeller. Søknadsportalen er imidlertid automatisert, og det er ikke anledning til å legge inn kommentarer eller vedlegg hvor man begrunner selskapets solvens. Konsekvensen av at man mottar tilskudd uberettiget, kan være bøter. Det er derfor ikke vanskelig å se for seg at et selskap som er i tvil om egen solvens vil vegre seg for å søke om sårt trengt støtte, selv om disse i realiteten ville hatt adgang til det. Forskriften gir ingen signaler om hvordan slike utfordringer skal håndteres.

Myndighetene bør etter vår vurdering raskt komme med løsninger på disse utfordringene.


Kjetil Vågen
Advokat/partner i Advokatfirmaet CLP
Hovedfokus i sin virksomhet på retail/varehandel og franchise.


Kristoffer Gjesdahl
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet CLP
Hovedfokus på generell selskaps- og kontraktsrettslig rådgivning,
særlig oppkjøp, investeringer og andre egenkapitaltransaksjoner.