Innovasjon i corona-Norge – ta vare på verdiene!
Ideene myldrer og innovasjonen flommer for å løse utfordringer som følge av corona pandemien, men ikke la det gå så fort i svingene at du glemmer å ta vare på verdiene som skapes.
Et eksempel på corona-innovasjon er tjenesten Etterpå. Plattformen er under utvikling i disse dager, og CLP bistår på pro-bono basis. På denne plattformen tilbys digitale gavekort for å opprettholde betalingsdyktigheten til tjenesteleverandører.
Kriser er som kjent katalysatorer for utvikling. Bedrifter, grundere og kreative sjeler har snudd seg rundt i en fart og skapt spennende nye produkter, ny teknologi og nye forretningsmodeller. Mange brukere har omstilt seg fra en analog til en digital hverdag, og bedrifter fra analoge til digitale produkter og tjenester. Slik omstilling skaper nye forretningsmuligheter og potensielt store verdier, som kan bli sentrale for virksomheten lenge etter at Norge og tilværelsen har normalisert seg.
Omstillingen har for mange skjedd svært fort, og det kan da være vanskelig å passe på å ta de grepene som er nødvendig for å sikre rettigheter til et konsept eller ny idé, inngå de avtaler som sikrer avkastning av utviklingen eller sikre at idéer og annet ikke flyter fritt ut i markedet.
Innovasjon vil ofte resulterer i immaterielle rettigheter, som er en samlebetegnelse for ulike rettigheter som patent, forretningshemmeligheter, design og andre former for beskyttelse.
Nedenfor har vi samlet noen overordnede råd som kan være er fornuftige å ta med seg for å kunne hente ut verdier fra egen innovasjon.
Avtaler
De fleste immaterielle rettigheter tilfaller den personen som skaper dem, eventuelt det selskapet vedkommende arbeider i, med mindre man avtaler noe annet. Dette gjelder som regel uavhengig av hvem som betaler for arbeidet.
Det er derfor viktig å sikre seg avtaleregulering av hvem som skal eie det som utvikles dersom man involverer andre i å utvikle eller realisere ens idé, produkt eller konsept. Dette gjelder hvis man bruker konsulenter, leverandører eller andre tredjeparter. Men det gjelder i stor grad også egne ansatte, hvor det er viktig å ha ansettelsesavtaler som automatisk og fortløpende overdrar rettigheter til resultater av arbeidet fra de ansatte og til selskapet.
Slike avtaler kan gjøres relativt enkle, men er viktige å ha på plass.
Registrere rettigheter – eller ikke?
For noen ideer og innovasjoner vil det være fornuftig å vurdere å søke registrerte rettigheter, som gir dokumentert enerett til det som er registrert. En ny teknisk løsning kan vurderes patentert. Et særpreget ordmerke eller logo kan registreres som varemerke, og f.eks. et kreativt nytt produktdesign kan man sikre enerett til ved å registrere designet hos Patentstyret. En såkalt forundersøkelse hos Patentstyret kan gi en rask og god indikasjon på om du vil kunne få registrert din nyvinning eller ikke.
Varemerke- og designsøknader er relativt billige og enkle grep. En patentsøknad er imidlertid en mer omfattende og kostbar affære, og bør nok for de fleste reserveres for tekniske nyvinninger man virkelig har tro på, både teknisk og kommersielt. Her kan en rask diskusjon og vurdering innledningsvis av hva slags beskyttelsesstrategi som passer for den konkrete idéen spare tid og kostnader.
Hemmelighold
For en del tekniske idéer kan nemlig hemmelighold være et enklere og bedre alternativ enn å søke patent. Typisk gjelder dette ofte for tekniske prosesser og arbeidsmetoder, software og digitale produkter, men i noen tilfeller også andre tekniske idéer. Hemmelighold er et billig og raskt alternativ, og er en praktisk måte å sørge for å i realiteten ha en enerett til løsningen sin. En patentsøknad – som nødvendigvis beskriver løsningen man ønsker å beskytte – vil alltid publiseres på et tidspunkt, og dermed er kanskje «the secret sauce» ute, også dersom patent ikke innvilges.
Hemmelighold og beskyttelse av noe som en forretningshemmelighet har imidlertid den risikoen knyttet til seg at det bare skal én lekkasje til for at beskyttelsen og eksklusiviteten forsvinner. Dette fordrer gode avtaler med alle som får tilgang til forretningshemmeligheten, gode praktiske forhåndsregler for å sikre fortsatt hemmelighold og høy bevissthet hos ansatte. Er hemmeligheten ikke lenger hemmelig har man heller intet vern mot at andre kan bruke den, dersom den ikke også er beskyttet av andre rettigheter.
En ny norsk lov om vern av forretningshemmeligheter ble sanksjonert i statsråd 27. mars i år. Loven gjør ingen store endringer i rettstilstanden når det gjelder forretningshemmeligheter, men gir en samlet oversikt over regler som tidligere har vært spredt i ulike lover. Det er forventet at loven også vil høyne forretningshemmeligheters status som en «immateriell rettighet» på lik linje med andre immaterielle rettigheter, og gjøre det enklere å forfølge andres misbruk av ens forretningshemmeligheter.
Lovteksten er å finne her. Når den nye loven trer i kraft er så langt ikke klart.
Dokumentasjon av utviklingen
Et praktisk fornuftig grep kan være å fortløpende dokumentere det utviklingsarbeidet man gjør og de idéene man kommer opp med, f.eks. i form av en kortfattet og enkel loggføring. Dette er god dokumentasjon i sanntid dersom det senere skulle oppstå tvister med samarbeidspartnere eller tredjeparter om hvem som har utviklet hva eller om man er reell opphavsmann til en idé. Det er ikke så uvanlig i tider med høy innovasjonstakt at flere kommer opp med samme idé parallelt.
Plan for inntekter og kommersialisering
Du har kommet opp med et nytt og spennende konsept. Men hvordan skal du og virksomheten din tjene penger på konseptet? Har du tidlig en plan for hvordan du kan kommersialisere og få inntektsstrømmer fra konseptet, kan du fra start rigge rettigheter, avtaler og planer deretter. Skal man lisensiere sin innovasjon til mange og inntekten bestå i lisensavgift, eller skal du satse på eksklusiv rett til et sluttprodukt og tjene penger på å selge sluttproduktet til markedet direkte eller via andre?
Valgene man tar vil selvsagt avhenge av konseptet en utvikler, men kan også styre hvilken retning en bør ta utviklingen og produktifiseringen av idéen.
CLP har lang erfaring med disse spørsmålene og er gjerne med som sparringspartner for å sikre dine verdier. Vi kan gi råd om hva som vil være viktige grep for å sikre verdien av akkurat din idé, eller hjelpe til med å sette opp nødvendige avtaler. Ta kontakt med:
Advokat/partner i CLP
Hovedfokus på immaterielle rettigheter, teknologi, innovasjon og kommersialisering.
Advokat/partner i CLP
Hovedfokus på immaterielle rettigheter, software, digitalisering, teknologi, big data og personvern.