Non-fungible tokens – hva er «the fuzz»!?
«Non-fungible tokens» eller «NFT’s» har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, særlig i forbindelse med salg av digitale kunstverk. Men hva er de og hvordan fungerer de?
NFT’s er digitale eiendeler og kan oversettes til norsk som en «noe som er unikt og ikke kan erstattes-token». En slik token er et bevis på at man faktisk eier den digitale eiendelen som NFT’en representerer. Dette kan være snakk om for eksempel kunst, musikk, tekst, fotografier eller samleobjekter i spill.
Som kryptovaluta, bruker NTF’s blockchain-teknologi for verifisering av eierskap. I motsetning til kryptovaluta er hver NFT unik, derav «non-fungible». NFT’s blir kjøpt og solgt på ulike markedsplasser ved betaling i kryptovaluta. Når en NFT selges og transaksjonen er verifisert ved bruk av blockchain, har eieren et digitalt bevis for kjøpet.
For kunstnere gir for eksempel NFT’s mulighet for å selge verkene sine digitalt og direkte på et globalt marked, uten å måtte betale avgifter til et auksjonshus som tradisjonelt har vært en driver for kunstens popularitet. Kunstneren lager altså et digitalt kunstverk og legger det ut for salg gjennom en handelsplattform. Her bestemmer kunstneren en pris (eventuelt legger verket ut på auksjon) og bestemmer antall eksemplarer av verket. Det blir opprettet en smartkontrakt mellom kunstneren og kjøper, som lagres i blockchain. Kjøperen kan deretter laste ned filen, og mottar beviset på eierskap i sin krypto-lommebok, mens kunstneren mottar betaling. Man kan også programmere inn en rett til royalties i smartkontraktene slik at kunstneren også får utbetalt en andel av eventuelle senere videresalg av kunstverket. Dette i motsetning til salg av vanlig fysisk kunst, der kunstneren kun får det første vederlaget og ikke nyter godt av senere verdistigning.
Med denne måten å lage og selge kunst på, vil kunstmarkedet antakelig også åpne seg opp mot nye kjøpergrupper, og man skal ikke se bort ifra at gjennomsnittsalderen på kunstsamlere reduseres betraktelig i de kommende årene.
Når det gjelder NFT’s innenfor musikk, skrev musikkmagasinet Rolling Stones i mars i år om Kings of Leon, som er det første bandet som utgir et album som NFT. Bandets tokens vil gi tilgang til unike fordeler som limited edition-vinylplater og spesielt gode seter på fremtidige konserter.
NFT’s har den siste tiden blitt svært populære blant kryptoentusiaster og kryptoselskaper, og noe av grunnen ligger nok i at de skaper synergier mellom gaming og samleobjekter. Som med Bitcoin har det tatt tid fra de første eksperimentene med NFT i 2012 til bruken og verdien har tatt seg opp. I 2018 var markedsverdien på NFT-produkter ca. 41 millioner dollar. I 2019 økte det med 245 prosent, for så å øke ytterligere med 139 prosent i 2020, til en markedsverdi på omtrent 338 millioner dollar. Enkelte NFT-investeringer har i den senere tid gitt enorm profitt, og har vekket betydelig interesse for NFT’s. Et digitalt kunstverk signert artisten Beeple ble nylig solgt for 69,3 millioner dollar, et spillkort for quarterback Tom Brady ble solgt for 1,3 millioner dollar og en NFT for den aller første tweeten fra Jack Dorsey, CEO i Twitter, ble solgt for 2,9 millioner dollar.
Samtidig reiser NFT’s flere nye juridiske spørsmål knyttet til immaterielle rettigheter, forbrukerrettigheter, avtaleinngåelse, kontraktsrettslig ansvar og annet. For hva er det egentlig man kjøper? Ved kjøp av en NFT kjøper man nemlig i utgangspunktet ikke det originale verket eller «produktet» eller opphavsretten til dette. Man eier kun en verifisert tilgang til NFT-versjonen av selve tingen eller verket, med mindre annet er klart avtalt. Den opprinnelige opphavsmannen eller skaperen av NFT’en vil forbli nettopp det. Opphavsmannen kan avtale krav på royalties også ved senere salg som gir muligheter for en ny og varig inntektsstrøm.
Et annet spørsmål er hvilken bruk du kan gjøre av den digitale eiendelen du kjøper – kan du bruke, kopiere og fremvise for privat bruk, eller kan du for eksempel bruke det på en tredjeparts nettside i en mer kommersiell setting? Dette vil avhenge av vilkårene forbundet med kjøpet, og disse varierer foreløpig mye. Så «read the fine print» før du blåser en formue på en NFT’s.
I tillegg vil det fremover dukke opp juridiske spørsmål som for eksempel:
- Hvordan kan NFT-plattformer og opphavsmenn begrense sitt kontraktsrettslige ansvar?
- Hvordan kan man klart og entydig «vedlegge» avtalevilkår til en NFT og sikre at disse følger NFT’en og binder senere kjøpere?
- Hvordan kan man håndheve kjøpers brudd på avtalevilkår for NFT’en?
- Hvilke rettigheter, og mot hvem, har en kjøper av en NFT dersom den underliggende eiendelen senere forsvinner eller endres?
Så vil historien vise om NFT’s er et «blaff» eller om det blir et varig marked for denne typen digitale eiendeler.
CLP bistår klienter med alle typer spørsmål knyttet til IPR, rettigheter, avtaler og digitalisering. Ta kontakt hvis du vil diskutere NFT’s, immaterielle rettigheter eller annet!
Partner i CLP
Hovedfokus på teknologi- og retailbransjen, med hovedvekt på problemstillinger knyttet til immaterielle rettigheter, teknologi, innovasjon og kommersialisering.