Vesentlig innstramming i mulighet til innleie fra bemanningsforetak

Den 16. desember 2022 vedtok Stortinget flere endringer i arbeidsmiljølovens regler om innleie fra bemanningsforetak, som i mange tilfelle kan innebære et forbud mot innleie. Lovendringene vil ha betydning for virksomheter som i større eller mindre grad benytter seg av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak, typisk virksomheter innenfor bygge-, helse-, kultur- og arrangementsbransjen, samt naturligvis for virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft.

Utgangspunktet er at virksomheter skal ansette arbeidstakere fast og i heltidsstillinger. Adgangen til å foreta innleie fra bemanningsforetak er et av unntakene fra dette utgangspunktet. Et av grunnvilkårene for innleie av personell fra bemanningsforetak er at det foreligger grunnlag for midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljølovens regler. Etter en innstramming i lovverket tidligere i år, finnes det fem ulike grunnlag for å foreta midlertidig ansettelser, herunder arbeid av «midlertidig karakter«, vikariat, praksisarbeid, deltaker i arbeidsmarkedstiltak osv. og innenfor organisert idrett.

Ved den siste lovendringen nå i desember fjernes adgangen til å leie inn arbeidskraft til å gjennomføre arbeid av «midlertidig karakter«.. Typiske eksempler på bruk av dette grunnlaget er sesongpreget arbeid eller tidsbegrensede prosjekter. Begrunnelsen for endringen er at adgangen til å leie inn personell til å utføre arbeid av «midlertidig karakter» har muliggjort for stor grad av innleie, spesielt innenfor byggenæringen. Stortinget ønsker å motvirke at virksomheter benytter innleie av arbeidskraft som en permanent del av virksomhetens bemanningsstrategi. For alle praktiske formål innebærer endringen for de fleste at innleie fra bemanningsforetak hovedsakelig kun kan anvendes på grunnlaget for vikariater i henhold til annet ledd bokstav b.

Departementet er gitt en snever hjemmel til å gi regler om tidsbegrenset innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester, samt tidsbegrenset innleie av spesialkompetanse (slik som rådgivere og konsulenter). Videre er det også varslet om at det i forskrift med virkning fra 2023 vil komme et målrettet tiltak med forbud mot innleie fra bemanningsforetak for et geografisk avgrenset område der utfordringene er størst. Dette vil hovedsakelig ta sikte på byggenæringen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold, og forbudet er lagt opp til at skal evalueres innen utløpet av 2024.

Når adgangen til innleie innskrenkes, anbefaler vi at virksomheter som driver utleie eller benytter innleid arbeidskraft foretar en vurdering av sin virksomhetsmodell, bemanningsbehov og bruk av ulike tilknytningsformer. I den forbindelse finnes det andre tilknytningsformer som kan være aktuelle å benytte seg av, slik som økt bruk av faste ansettelser, bruk av midlertidig ansettelser, innleie fra produksjonsbedrifter og/eller underentreprise.

Det vil også fortsatt være mulig å leie inn personell fra bemanningsforetak i henhold til tidsbegrenset skriftlig avtale mellom virksomheten og fagforening som har innstillingsrett. Denne adgangen forutsetter at arbeidsgiver og tillitsvalgte som inngår avtalen til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategorien innleien gjelder.

I forbindelse med innstrammingen, er det også vedtatt endringer for styrking av innleide arbeidstakeres rett til fast ansettelse i innleievirksomheten etter en viss tid. Innleide arbeidstakeres rett til fast ansettelse skal nå også gjelde når innleie er hjemlet i skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie. Lovendringen innebærer at arbeidstakers rett til fast ansettelse inntrer når arbeidstaker har vært sammenhengende innleid i virksomheten i mer enn tre år, uavhengig av hvilket innleiegrunnlag fra bemanningsforetak som er benyttet. Lovgiver presiserer i forarbeidene at utbytting av innleide arbeidstakere som nærmer seg opptjent tid for fast ansettelse, etter omstendighetene vil kunne betraktes som ulovlig omgåelse.

Stortinget vedtok også å innta en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som i stor grad er en lovfesting av skillet mellom innleie (bemanning) og entreprise (tjenesteleveranse). Spesielt viktig er lovfestingen av at det skal legges særlig vekt på om oppdragsgiver er ansvarlig for ledelsen av arbeidet og har ansvar for resultatet, hvilket i stor grad er en konsekvens av skillet som ble trukket opp av Høyesterett i Norwegian-dommen (HR-2018-2371-A). Hvis oppdragsgiver er ansvarlig for ledelsen og resultatet av arbeidet, vil det fort være tale om innleie. I tillegg til dette, ble følgende momentene lovfestet som andre relevante forhold:

(i) om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft under oppdragsavtalen;

(ii) om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet;

(iii) om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftsbehov hos oppdragsgiver; og

(iv) om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.

For ordens skyld understrekes det at de nevnte momentene kun er utgangspunkter for helhetsvurderingen som må foretas av om det foreligger innleie eller entreprise. Departementet planlegger videre å utarbeide en praktisk og juridisk veileder for bruk av innleie og entreprise.

På grunn av behov for skjerpede krav til og kontroll med utleievirksomhetene, vedtok Stortinget også endringer i arbeidsmarkedsloven som gir departementet hjemmel til å etablere en godkjenningsordning for bemanningsforetak. En slik godkjenningsordning for bemanningsforetak vil reguleres nærmere i forskrift.

Lovendringene trer i kraft fra den tid regjeringen bestemmer, og regjeringen vil kunne sette i kraft de enkelte bestemmelsene på ulike tidspunkter. Det tas sikte på ikrafttredelse fra 1. april 2023, men med overgangsregler til 30. juni 2023 for allerede bindende kontrakter som foreligger på ikrafttredelsestidspunktet.

Du kan lese mer om lovendringene her.

CLPs arbeidsrettsteam ved Julie Reinfjord, Lars Martin Sandanger og Fred Arthur Andersen følger utviklingen tett.

Bilde: Shutterstock