Selger du varer eller tjenester til forbrukere på nett? Gjør deg klar for moderniseringsdirektivet
I 2019 ble «direktiv EU 2019/2161 om bedre håndheving og modernisering av EU-reglene om forbrukerbeskyttelse» («Moderniseringsdirektivet») vedtatt i EU. Direktivet skal modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, og vil påvirke alle som selger varer og tjenester til forbrukere, særlig på nett.
Barne- og familiedepartementet sendte i november 2020 ut et høringsforslag for gjennomføring av Moderniseringsdirektivet i norsk rett. Opprinnelig planlagt ikrafttredelse av reglene i norsk rett var innen 28. mai 2022, men implementeringen er forsinket. Status per i dag er at Barne- og familiedepartementet jobber med et lovforslag til Stortinget med endelig implementeringsregler, som ventes klart innen utløpet av 2022.
Forsinkelsen gir norske virksomheter noe mer tid til å forberede seg på et mer lovregulert regime tilknyttet omfattende sanksjonsbestemmelser, med overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årsomsetning.
Vi ser her på noen av de viktigste reglene som ventes innført i norsk rett ved implementeringen.
Salgsmarkedsføring og bruk av «før»-priser
En praktisk viktig regelendring for varehandelsvirksomheter, er at det innføres en eksplisitt regel om bruken av «før»-priser ved salgsmarkedsføring. Denne regelen vil ifølge høringsforslaget kreve 1) at det gis informasjon om reell førpris der varen markedsføres som nedsatt, og 2) spesifisere at den reelle førprisen som hovedregel er den laveste prisen varen har blitt solgt for til allmennheten i seks sammenhengende uker før markedsføringen starter.
6-ukersperioden for fastsettelse av reell førpris som er foreslått har vært et utgangspunkt i tidligere forvaltningspraksis i Norge. Det avgjørende har likevel vært en konkret vurdering i den enkelte sak, slik at perioden har kunnet være både kortere og lengre. I høringsforslaget innføres 6 uker som lovfestet periode for å finne reell førpris. Det norske forslaget er strengere enn det som kreves av Moderniseringsdirektivet, som er 30 dager.
Departementets høringsforslag bryter for øvrig med norsk forvaltningspraksis rundt prismarkedsføring på et viktig punkt: Tidligere har Markedsrådet fastslått at det kan ses bort fra eventuelle lavere priser til kundeklubbsmedlemmer ved fastsettelsen av førpris. I departementets forslag forutsettes det at også eventuelle lavere priser som er benyttet ved salg til medlemmer av kundeklubber må tas med ved fastsettelsen av reell førpris.
Nye informasjonskrav ved netthandel og online markedsføring
Det innføres også flere nye informasjonskrav som du som driver netthandel eller markedsføring på nett må være klar over. Formålet med bestemmelsene er å sikre at forbrukerne tar informerte beslutninger på nett:
- Nettbutikken eller markedsplassen må klart opplyse om selger av produkter er privatperson eller næringsdrivende, siden felleseuropeiske forbrukerrettigheter bare gjelder dersom selger er næringsdrivende.
- Dersom prisen forbruker får opp på en netthandelsside er personalisert og basert på en automatisert beslutningsprosess skal forbrukeren informeres om dette før kjøpet, f.eks. dersom brukerens kjøpshistorikk eller andre innsamlede data knyttet til en konkret forbruker benyttes for å prissette produktene.
- Nettbutikker som gir brukere mulighet til å legge inn brukeromtaler av produkter må informere om hva nettbutikken gjør for å sikre at omtalene er ekte og lagt inn av faktiske personer, som faktisk har kjøpt det aktuelle produktet eller tjenesten vedkommende kommenterer. Som et ekstra vern mot misbruk av falske omtaler, likes og rangeringer, legges dette til markedsføringslovens såkalte svarteliste over hva som utgjør ulovlig urimelig handelspraksis.
- Alle tjenester hvor man kan søke opp og sammenligne varer og tjenester skal opplyse det dersom næringsdrivende har betalt for å oppnå høyere plassering i søkeresultatet i sammenligningstjenesten. Det skal gis informasjon om hvorfor søkeresultatene rangeres slik de gjør. Tar man betalt for å gi høyere rangeringer uten å opplyse om dette er dette nå også noe som er medtatt på svartelisten over urimelig handelspraksis.
Forbrukerrettigheter der kundens personopplysninger er eneste motytelse
Rettighetene som følger av Moderniseringsdirektivet skal også få anvendelse på digitale tjenester der forbrukerenseneste motytelse er personopplysninger, altså ikke et pengevederlag. Eksempler på dette kan være gratistjenester som e-post, skylagring, sosiale medier, spill og strømmetjenester. Hva som anses som personopplysninger, er definert GDPR. I slike tilfeller skal forbrukere nå ha rett på mer informasjon før slike avtaler inngås, samt at man får angrerett på 14 dager som for avtaler der man betaler pengevederlag. I tillegg stilles det enkelte formelle krav til avtalen, blant annet at avtalevilkårene skal gis på et varig medium. Forbrukerne gis også enkelte ytterligere rettigheter som ikke følger av dagens regler. De skal blant annet få tilbake eget innhold som er lastet opp på tjenestene, for eksempel bilder og video. Innholdet skal gis tilbake gratis, innen rimelig tid og i et vanlig filformat.
Strengere sanksjoner – Overtredelsesgebyr på inntil 4 % av omsetning
Den største nyskapningen i Moderniseringsdirektivet er at det innføres lignende overtredelsesgebyrer som i GDPR for brudd på en rekke forbrukervernregler i markedsføringsloven og angrerettloven. Moderniseringsdirektivets krav er at det innføres et minste maksgebyr på 4 % av årsomsetning og EUR 2 millioner der opplysninger om årsomsetning ikke er tilgjengelig. Krav til slike gebyrer gjelder ifølge Moderniseringsdirekte kun ved overtredelser som rammer forbrukere i minst to medlemsland utover det landet der overtredelsen skjer.
Moderniseringsdirektivet åpner imidlertid for at det innføres strengere gebyrregler nasjonalt enn det som kreves i direktivet, noe Barne- og familiedepartementet har valgt å benytte seg av. I høringsforslaget er det foreslått å innføre norske gjennomføringsregler for gebyrer som på flere punkter er vesentlig strengere enn Moderniseringsdirektivets krav:
1: Reglene om minste maksgebyr er foreslått å gjelde tilsvarende også for rent nasjonale saker, som ikke berører forbrukere i andre medlemsland.
2: Det er flere bestemmelser i markedsføringsloven og angrerettloven som ikke omfattes av Moderniseringsdirektivets krav til maksimumsgebyr, for eksempel e-post- eller SMS-markedsføring uten samtykke. I høringsforslaget er det lagt opp til at det ikke skal differensieres mellom brudd på ulike regler i markedsføringsloven og angrerettloven, slik at også disse bestemmelsene skal omfattes av reglene om minste maksgebyr.
3: Kronebeløpet som alternativ til 4 % av årsomsetning er foreslått satt til NOK 25 millioner, som med dagens kurs er en økning på ca 25 % fra Moderniseringsdirektivets minstekrav til EUR 2 millioner.
4: Kronebeløpet på NOK 25 millioner foreslås alltid benyttet som minste maksgebyr der dette gir et høyere beløp enn 4 % av årsomsetning, i motsetning til Moderniseringsdirektivet, som kun krever at EUR 2 millioner benyttes som minste maksgrense der opplysninger om årsomsetning ikke er tilgjengelig.
Ifølge Barne- og familiedepartementet har overtredelsesgebyr for brudd på markedsføringslovens regler de siste 10 årene ligget i størrelsesorden NOK 75.000 til 200.000 for de fleste vedtak, og NOK 1.200.000 er det høyeste overtredelsesgebyr som har vært ilagt. Verken Moderniseringsdirektivet eller høringsforslaget stiller noen konkrete krav til hvor stort overtredelsesgebyr som faktisk skal ilegges ved brudd, men det er et generelt krav i Moderniseringsdirektivet at sanksjoner, herunder overtredelsesgebyr, skal være «effektive og avskrekkende«. Sett i sammenheng med reglene om minste maksgebyr på 4 % av årsomsetning og NOK 25 millioner bør bransjeaktører være forberedt på at de nye reglene kan medføre en betydelig økning i nivået på overtredelsesgebyrer.
Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om gjennomføringen av Moderniseringsdirektivet i Norge og hvilken betydning dette kan få for din virksomhet.
Hanne Heltne har lang erfaring innen teknologi- og immaterialrett, med hovedvekt på problemstillinger knyttet til teknologi, varemerke og markedsføringsrett. Hun har vært advokat i Schibsted og Equinor og har i en årrekke jobbet med rådgivning og kommersielle avtaler knyttet til forskning- og utvikling, innovasjon, investeringer og M&A samt ulike former for kommersialisering av teknologi. Heltne jobber særlig mot bransjene teknologi, media, energi, oljeservice, fiskeri, retail og pharma.
Hans Jørgen Langeland er spesialisert innen handelsrett. Han har omfattende erfaring med rådgivning og tvisteløsning fra handelsrettsforhold som franchiseavtaler, JVer, leverandøravtaler, distribusjonsavtaler og agentavtaler.
Blant retail-bransjene Langeland har jobbet særlig mye med er dagligvarer, forbrukerelektronikk, byggevarer, biler, og klær. Han har også bistått innenfor flere tjenestebaserte bransjer, som hotell- og serveringsvirksomheter.
Langeland har de senere år bistått en rekke retail-aktører i forbindelse med e-handelsoppsett, blant annet med utvikling av kontraktsmodeller og tilpasning til forbrukerregulatoriske regler.
Foto: Shutterstock