Opphavsrett og avtaletolkning på mindre ville veier i ny dom om opphavsrett – allikevel håp for deg som kjøper softwareutviklingstjenester
CLP skrev i juni 2022 i Finansavisen om en dom fra Oslo tingrett der vi mente retten hadde gått seg litt vill i avtaletolkningen knyttet til rettighetene til software et konsulentselskap hadde utviklet på oppdrag for en kunde (Baltazar Apartments-saken): Finansavisen – link
Vi mente at dommen innebar en gal avtaletolkning og feil bruk av det opphavsrettslige spesialitetsprinsipp, og derved et urimelig resultat for kunden som kjøpte en softwareutviklingstjeneste og eksplisitt avtalte at kunden får «eiendomsretten» til resultatene. Nå synes Oslo tingrett allikevel å være enige i en ny dom. Dette – sammen med de nye innleiereglene – gjør at konsulentselskaper får mye å passe på fremover for å sørge for å inngå tilstrekkelig gode avtaler med sine kunder.
Vårt poeng i artikkelen var at en relativt klar avtale der «eiendomsrett til det som ble skapt» skulle tilfalle kunden, ble tolket urimelig innskrenkende i kundens disfavør under henvisning blant annet til det opphavsrettslige spesialitetsprinsipp i åndsverkloven § 67. Etter dette prinsippet skal det som ikke uttrykkelig fremgår som overdratt under avtalen forbli hos den opprinnelige opphaveren. Vi skrev at dette prinsippet ikke trekkes for langt, og særlig ikke i rent kommersielle forhold der opphaveren eller dennes arbeidsgiver – i det tilfellet et IT-konsulentselskap – er den profesjonelle part. Prinsippet bør først og fremst brukes ved helt manglende eller uklare avtaler. I dommen gav tingretten leverandøren full gjenbruksrett til det som var utviklet for kunden til tross for avtalens ordlyd om at eiendomsretten tilfalt kunden.
I en helt fersk dom fra Oslo tingrett av 15. april 2023 (saksnummer 22-139978TVI-TOSL/03) i en sak mellom konsulentselskapet Tellmann Executive Advisors AS og deres kunde Flytoget AS om bistand til utarbeidelse av anskaffelses- og strategidokumenter, ser Oslo tingrett nå ut til å være enige med oss.
Spørsmålet i denne saken var om kunden Flytoget kunne gjenbruke innholdet i de utarbeidede dokumentene, som var basert på leverandørens eksisterende mal- og rammeverk. Avtalen mellom partene uttrykte følgende om rettigheter til resultatene av arbeidet: «Dersom ikke annet er avtalt, får Kjøper alle rettigheter til resultatene av tjenesten etter hvert som den utføres.» Altså en ikke helt ulik formulering som i Baltazar Apartments-saken. Men denne gangen uttaler Oslo tingrett følgende:
«Det såkalte «spesialitetsprinsippet» i § 67 andre ledd kommer til anvendelse i tilfeller der det er uklare avtalevilkår om omfanget av overdragelse av opphavsrett. Hvis avtalen klart gir uttrykk for hva som er overdratt av rettigheter, vil dette være avgjørende.»
«I vår sak har det ikke vært tvil om tolkningen av avtalen mellom partene. Ordlyden i avtalen er klar, og den objektive tolkningen av avtalen understøttes av andre reelle hensyn. I tillegg er avtalen mellom Flytoget og Tellmann inngått mellom to profesjonelle parter i et forretningsforhold. Etter rettens vurdering kan ikke Tellmann anses som en svak part i forhold til Flytoget. Tellmann hadde høy ekspertise innenfor sitt område, og inngikk mange lignende kontrakter hvert år. De hadde også utviklet egne standardvilkår og standardkontrakter som de normalt brukte i sine avtaleforhold, noe som underbygger at dette var en profesjonell aktør.»
Og konkluderer med at avtalen er klar og kunden har eiendomsrett, endringsrett og gjenbruksrett til resultatene.
Dette må etter vår oppfatning være en riktig argumentasjon, og korrekt konklusjon basert på en common sense tolkning av en konkret og eksplisitt ordlyd i den aktuelle avtalen.
Så burde den profesjonelle leverandør sørget for en annen og for seg bedre avtale som sikret rettighetene til det underliggende rammeverket, men det var nå en gang ikke tilfellet her.
Dommen er ikke rettskraftig.
