Oppdatering på arbeidsrettens område
I desember 2021 har Regjeringen foreslått, og Stortinget vedtatt en rekke endringer som har betydning for de fleste virksomheter som har ansatte, herunder blant annet endringer vedrørende pensjon, permitteringer og sykepenger.
Endringer i pensjonslovgivningen – pensjon fra første krone uavhengig av stillingsprosent
Den 20. desember 2021 vedtok Stortinget endringer i pensjonslovgivningen som vil innebære at flere arbeidstakere og en større del av arbeidstakernes inntekt skal kvalifiseres som pensjonsgivende inntekt. Dagens utgangspunkt er at det er valgfritt for arbeidsgiver hvorvidt det skal betales pensjonsinnskudd for lønn mellom 0 og 1 G (grunnbeløpet er 106 399 kroner per 1. mai 2021) og hvorvidt arbeidstakere under 20 år eller med en stillingsandel under 20 % skal ha rett til medlemskap i pensjonsordningen.
Noen av de mest sentrale endringene å merke seg er de følgende:
- Pensjonssparing skal skje fra første krone arbeidstakerne tjener. Dette innebærer at det skal betales pensjon på arbeidstakernes inntekt fra 0 G.
- Pensjonssparing skal skje fra arbeidstakeren fyller 13 år istedenfor 20 år slik gjeldende regler er i dag.
- Regelen om at arbeidstakernes stillingsandel må være 20 % for rett til medlemskap i pensjonsordningen fjernes.
- Arbeidstakere skal meldes inn i pensjonsordningen når de har mottatt samlet lønn fra foretaket med et beløp som tilsvarer rapporteringspliktig lønn i a-meldingen (dette utgjør kr. 1 000 for de aller fleste arbeidsgivere).
Minstekravet til innskudd forblir på 2 % ettersom forslaget om å redusere satsen til 1,83 % ikke fikk tilstrekkelig støtte i Stortinget. Dette vil medføre økt pensjonsopptjening for arbeidstakerne, da minstesatsen forblir på 2 % mens pensjon opptjenes fra første lønnskrone.
Endringene vil medføre økte pensjonskostnader for de fleste arbeidsgivere. Arbeidsgivere som i dag har høyere satser på innskuddspensjonsordningene enn minstekravet, kan vurdere å redusere satsen for å utligne kostnadsøkningen. Denne muligheten til å utligne kostnadsøkningen vil ikke arbeidsgivere som har satser i henhold til minstekravet ha.
Endringene trer i kraft fra den tid regjeringen bestemmer, og regjeringen vil kunne sette i kraft de enkelte bestemmelsene på ulike tidspunkter. Endringene vil trolig tidligst tre i kraft fra og med 30. juni 2022 for å gi virksomhetene og pensjonsleverandørene tid til å tilpasse seg de nye reglene. Det er ikke vedtatt noen overgangsregler, men departementet er gitt adgang til å gi nærmere overgangsregler.
Lovvedtaket og forarbeidene til endringen er tilgjengelig her.
Lønnsplikten ved permitteringer øker til 15 dager fra 1. mars 2022
Den 16. desember 2021 vedtok Stortinget endringer i Permitteringslønnsloven. Endringen innebærer at lønnsplikten i arbeidsgiverperioden (Arbeidsgiverperiode 1) igjen økes fra 10 til 15 dager, slik lengden på arbeidsgiverperioden var før utbruddet av covid-19.
Den økte arbeidsgiverperioden medfører økte kostnader for arbeidsgivere ved nye permitteringer, samtidig som den gir en bedre inntektssikring for arbeidstakere i starten av permitteringsperioden.
Endringen vil trolig tre i kraft fra og med 1. mars 2022 slik at virksomhetene får tilstrekkelig tid til å innrette seg etter nye regler. I så fall får lovendringen virkning for permitteringer som trer i kraft fra og med 1. mars 2022. Ikrafttredelsestidspunktet for permitteringer er første dagen etter utløpet av varslingsperioden. Lovendringen påvirker ikke varslingsperioden som normalt er 14 dager.
Lovvedtak og forarbeidene til endringen er tilgjengelig her.
Foreslått reduksjon av arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger ved koronarelatert sykefravær til fem dager med virkning fra 1. desember 2021
Som et av tiltakene for å begrense de negative virkningene av covid-19 har staten frem til 1. oktober 2021 dekket sykepenger ved koronarelatert sykefravær fra og med dag fire, slik at arbeidsgiverperioden i slike situasjoner har vært redusert til tre dager. Denne midlertidige ordningen ble ikke forlenget og arbeidsgiverperioden har fra 1. oktober 2021 vært 16 dager i henhold til folketrygdlovens utgangspunkt.
Den 2. desember 2021 foreslo imidlertid regjeringen igjen å redusere arbeidsgiverperioden ved koronarelatert sykefravær fra 16 til fem dager. Forslaget innebærer at staten skal dekke sykepenger fra og med dag seks. Endringen gjelder også for selvstendig næringsdrivende og frilansere. For arbeidsgivere må sykepengene forskutteres for ansatte, men arbeidsgiverne vil få refusjon fra Nav på samme måte som tidligere i pandemien.
Den reduserte plikten til å betale sykepenger vil medføre redusert økonomisk belastning for virksomheter ved koronarelatert sykefravær, samtidig som det støtter opp om etterlevelsen av smittevernstiltakene.
Endringen er foreløpig ikke vedtatt, men hvis og når den blir vedtatt følger det av forslaget at den vil ha virkning for koronarelatert sykefravær fra og med 1. desember 2021 og vare til og med 30. juni 2022.
Regjeringens forslag til endring er tilgjengelig her.
CLPs arbeidsrettsteam følger utviklingen tett.
Julie Reinfjord arbeider hovedsakelig med problemstillinger knyttet til M&A, herunder spesielt selskapsrett, kontraktsrett, samt arbeidsrettslige problemstillinger. Reinfjord har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og skrev masteroppgave om styrets tilsynsansvar etter aksjeloven § 6-13 første ledd.
Sandanger har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han skrev masteroppgave med tittelen «Høyesteretts totrinnstilnærming ved klarlegging av rammene for arbeidsgivers styringsrett». I studietiden var Sandanger praktikant ved flere forretningsjuridiske firmaer i Oslo, deriblant CLP.
Fred Arthur Andersen er partner i firmaets corporate-gruppe. Han arbeider særlig med oppkjøp, investeringer og restrukturering av selskaper, finansiering, samt kontraktsrett og forhandlinger. Andersen er ansvarlig for arbeidsrett i CLP, og han arbeider også regelmessig med kommersielle rettstvister. Andersen har bred kompetanse fra finansbransjen, bl.a. med bakgrunn som juridisk direktør i Sparebank 1 Gruppen og som advokat i DNB. Andersen har, i tillegg til sin juridiske utdannelse, en Executive MBA fra Norges Handelshøyskole.
Foto: Shutterstock