EU-kommisjonen foreslår endringer i EUs produktsikkerhetsregelverk

EU-organene er for tiden i gang med et omfattende lovgivningsarbeid på produktsikkerhetsområdet, hvor store deler av reguleringen skal moderniseres. Dette får betydning ikke bare for produsenter, men også særlig importører og distributører. Som respons til økende globalisering, kommer det nå nye plikter for importører og distributører av produkter, som fremover må ta et større ansvar når de importerer og selger produkter som kommer fra land utenfor EU. For å håndtere den teknologiske utviklingen, skal reglene også tilpasses blant annet IoT (Internet of Things) og software som integreres i fysiske produkter.

I dette nyhetsbrevet vil vi gi et overblikk over den nye maskinforordningen og den nye generelle produktsikkerhetsforordningen, som ble ferdigbehandlet i EU-parlamentet i slutten av mai, og vil begynne å gjelde fullt ut etter noe tids overgangsperiode. Disse endringene vil berøre mange forbrukerrettede produkter som omsettes i EU/EØS.

Kort om regelverket

Reglene vi skal omtale her, er bare en liten del av EUs produktsikkerhetsregelverk og den pågående moderniseringen. Også andre endringer har vært gjennomført eller er på trappene, slik som den nye forordningen om medisinsk utstyr som ble innført i 2020, og en ny forordning om kunstig intelligens som for tiden er under behandling i EU-parlamentet. Produktansvarsdirektivet, som handler om produsentenes erstatningsansvar overfor forbrukere, skal også etter hvert til pers, og er for tiden under behandling i EU-parlamentet. Det altså stor aktivitet i EU-organene på produktsikkerhets-siden.

Det eksisterende produktsikkerhetsdirektivet gir generelle regler for produktsikkerhet. I dag er det utformet slik at det dekker «sekkeposten» av produkter som ikke omfattes av andre, mer spesifikke regler, slik som biler og husholdningsapparater. Den nye produktsikkerhetsforordningen skal derimot ha noen regler som er felles for alle produkter til forbrukere (med noen få unntak), uavhengig av om de også må forholde seg til spesifikke regler, og på den måten tette hull i dagens regelverk.

Maskinforordningen regulerer de fleste maskiner som ikke er transportmidler, militært utstyr eller som er dekket av andre EU-reguleringer, slik som husholdningsapparater. Det høres kanskje ut som det ikke er stort igjen å dekke da – men her faller alt fra anleggsmaskiner til 3D-printere, roboter og el-sykler innunder, i tillegg til sikkerhetsutstyr som tau, slynger og lenker.

Endringene

Et fellestrekk ved endringene i  regelsettene er som nevnt at de skal passe bedre til nye teknologier. Det betyr blant annet at definisjoner av produkter som omfattes, endres. For eksempel skal definisjonen av «sikkerhetskomponent» i maskindirektivet nå inkludere softwareelementer, og definisjonen av «produkt» i produktsikkerhetsforordningen skal eksplisitt omfatte ting som er sammenvevd med andre, for å tilpasses IoT-produkter. Det betyr at blant annet leverandører av software som har betydning for sikkerheten av maskiner vil få et nytt regelverk å forholde seg til.

Et annet fellestrekk ved endringene er at importører og distributører får mer omfattende plikter. Det eksisterende produktsikkerhetsregelverket retter seg først og fremst mot produsenter. I en tid hvor svært mange av varene våre kommer fra tredjeland, ser EU-lovgiverne behov for å ansvarliggjøre importører og distributører i EU-land i større grad. Den nye produktsikkerhetsforordningen oppstiller flere og mer konkrete krav, blant annet en plikt for importører til å sørge for at produktet oppfyller sikkerhetskrav og at produsenten har oppfylt sine forpliktelser knyttet til dokumentasjon og utforming av brukerveiledning, samt en plikt til å oppbevare teknisk dokumentasjon.

Distributøren får i sin tur en plikt til å sjekke at produsent og importør har oppfylt sine plikter. Begge får en plikt til å informere bakover i kjeden ved sikkerhetsproblemer, risiko og ulykker, og importøren må i tillegg føre register over klager. Også online markedsplasser får nye krav å forholde seg til, og må blant annet sørge for å ha dedikerte kontaktpunkter for både myndigheter og forbrukere, som skal håndtere spørsmål knyttet til produktsikkerhet og risiko, samt registrere seg i EUs portal for melding om farlige produkter.

Dette innebærer at det å ta inn produkter fra tredjeland vil kreve mer interne ressurser hos importører og distributører, som i større grad må undersøke dokumentasjon, samt bygge systemer for å registrere og undersøke klager. Slik sett kan vi også øyne en viss proteksjonisme – det vil være enklere å forholde seg til produkter som kommer fra EU-baserte produsenter.

Den nye produktsikkerhetsforordningen inneholder også et nytt krav til produsenter i tredjeland, som må oppnevne en ansvarlig representant i EU. Dette skal bidra til å sikre at europeiske forbrukere har en europeisk person eller enhet å stille til ansvar.

Også systemet for melding om farlige produkter skal styrkes. Blant annet oppstilles det nå en plikt for alle aktører, inkludert online markedsplasser, til å varsle forbrukere direkte om at et produkt er blitt tilbakekalt, dersom de kan identifiseres. Dette vil sikre at flere forbrukere får kjennskap til at produkter de har kjøpt er blitt tilbakekalt, og innebærer samtidig at aktører må ha systemer på plass for å kunne få disse varslene ut til rette vedkommende.

Noe av det samme finner vi også i maskinforordningen. Også her skal importører sørge for at produsenten har oppfylt sine forpliktelser, og også distributøren må sjekke at dokumentasjon, herunder CE-merking, er i orden. Bøtenivået er også betydelig hevet: Det foreslås et minimum på 3% av global årsomsetning for alvorlige brudd, og også mindre alvorlige brudd skal straffes hardere enn tidligere.

En annen endring som er felles for disse regelsettene er at endring av et produkt i større grad blir regulert. Dersom det gjøres vesentlige endringer i et produkt eller dets bruksområde, vil dette kunne regnes som et nytt produkt, som det må utarbeides ny dokumentasjon for, og som eventuelt må gjennom en ny godkjenningsprosess før det kan lanseres på markedet. Dette gjelder uavhengig av om det er produsenten selv som lanserer en ny versjon, eller om det er en annen som endrer et eksisterende produkt. For eksempel kunne man tenke seg at noen lager ny programvare til en robot, som gjør at den kan brukes på en annen måte enn det produsenten i utgangspunktet hadde tiltenkt. I slike tilfeller vil den som gjør endringene få plikter som om de var produsent fra start av.

Status

Den nye produktsikkerhetsforordningen vil gjelde fullt ut fra slutten av 2024, mens maskinforordningen har en noe lengre overgangsperiode, frem til 2027. På dette tidspunktet vil nye produkter som settes på EU-markedet måtte oppfylle de nye kravene, og alle aktører må være i stand til å oppfylle de løpende forpliktelsene som gjelder for produkter som er i salg.  Vi oppfordrer derfor alle aktører som berøres av reglene til å følge med på prosessen og sørge for å sette av nok tid til forberedelser, slik som opplæring og etablering av interne rutiner og systemer, for å sørge for en smidig overgang til nye regler.

Artikkelen er skrevet av Hanne Heltne og Miriam Maria Biermann

Bilde: gettyimages