Digitalytelsesloven trådte i kraft 1. januar – Er dine standardvilkår oppdatert?
- Digitalytelsesloven trådte i kraft januar 1. januar 2023, og gjennomfører EUs Digitalytelsesdirektiv i norsk rett
- Digitalytelsesloven innfører en rekke ufravikelige bestemmelser for å styrke forbrukernes rettigheter ved kjøp og bruk av digitale ytelser, som f.eks. strømmetjenester og sosiale media
- Virksomheter som leverer digitale ytelser til forbrukere må nå sikre at deres standardvilkår er i overenstemmelse med, og tilpasset til, den nye loven
Når gjelder digitalytelsesloven?
Digitalytelsesloven gjelder avtaler om levering av digitale ytelser mot vederlag i forbrukerforhold.
«Digitale ytelser» er ifølge loven «digitalt innhold» og «digitale tjenester». Med «digitalt innhold» menes data som fremstilles og leveres i digital form, for eksempel bilder, musikk, filmer og spill. Med «digitale tjenester» menes tjenester som gjør det mulig for forbrukeren å frembringe, behandle, lagre eller få tilgang til data i digital form, eller tjenester som gjør det mulig å dele eller å samhandle på annen måte med slike data, f.eks. strømmetjenester og sosiale medier.
Loven gjelder avtaler om levering av digitale ytelser i forbrukerforhold mot «vederlag», og vil blant annet kunne omfatte apper, dataspill, ebøker, strømmetjenester og skylagringstjenester. Vederlaget kan ifølge loven også bestå i annet enn penger, og det er viktig å merke seg at også det å oppgi personopplysninger kan anses som vederlag i digitalytelseslovens forstand. Dette medfører at også «gratistjenester» som Facebook og en rekke andre sosiale medier og tjenester vil omfattes av loven.
Digitalytelsesloven gjelder imidlertid ikke for digitale ytelser som etter avtalen skal leveres sammen med en ting, og som er sammenknyttet med tingen på en slik måte at de digitale ytelsene er «nødvendige» for tingens funksjon, f.eks. ved kjøp av en smart-telefon eller -TV. I slike tilfeller gjelder i stedet forbrukerkjøpsloven, som for øvrig vil få nye bestemmelser om ting med digital funksjonalitet i løpet av året.
Hva er de viktigste bestemmelsene i Digitalytelsesloven?
Digitalytelsesloven inneholder flere regler man vil kjenne igjen fra forbrukerkjøpsloven, f.eks. partenes grunnleggende rettigheter ved kontraktsbrudd. Loven inneholder imidlertid også flere særregler tilpasset digitale ytelser, og de viktigste kan oppsummeres som følger:
Nyeste versjon: Hvis ikke annet følger av avtalen, skal den digitale ytelsen leveres i den nyeste versjonen som er tilgjengelig på avtaletidspunktet.
Oppdateringer: Leverandøren skal sørge for at forbrukeren får beskjed om og får levert oppdateringer, herunder sikkerhetsoppdateringer.
Oppsigelse: Avtaler om løpende levering av digitale ytelser kan sies opp av forbrukeren med rimelig varsel.
Bindingstid: Det kan som hovedregel ikke avtales at en løpende avtale skal være uoppsigelig i mer enn seks måneder av gangen. Vilkår om bindingstid kan dessuten bare avtales hvis forbrukeren gis en fordel som står i forhold til bindingstidens lengde, f.eks. at det gis en redusert månedspris eller utvidet tilgang til tjenesten. Ved oppsigelse i bindingstiden kan leverandøren kreve en rimelig normalerstatning dersom dette er avtalt på forhånd.
Påminnelse om løpende avtaler: Ved løpende levering av digitale ytelser skal leverandøren minst en gang hver sjette måned sende forbrukeren en påminnelse om at avtalen løper, og opplyse forbrukeren om adgangen til å si opp avtalen. Unnlater leverandøren å sende en slik påminnelse, kan forbrukeren kostnadsfritt si opp avtalen med virkning fra det tidspunktet påminnelsen senest skulle ha vært sendt.
Beskyttelse mot betaling for tjenester forbrukeren ikke lenger bruker: Er det avtalt periodevis betaling for løpende levering av digitale ytelser, og forbrukeren ikke betaler noe vederlag for ytelsen i en periode på seks måneder etter forfall, skal avtalen anses som oppsagt fra forbrukerens side med virkning fra utløpet av denne perioden.
Endringer i den digitale ytelsen: Dersom leverandøren vil gjøre endringer i den digitale ytelsen utover det som er nødvendig for å oppfylle de alminnelige krav til tjenesten, krever dette hjemmel i avtalen og må foretas uten kostnader for forbrukeren. I tillegg må forbrukeren informeres om endringen på en klar og tydelig måte. Endringen kan likevel ikke gå så langt at den påvirker den digitale ytelsen negativt for forbrukeren på en «ikke uvesentlig måte». Påvirker endringen den digitale ytelsen negativt på slik måte, har forbrukeren i utgangspunktet adgang til å heve avtalen. Dersom man leverer en løpende digital ytelse, er det derfor viktig å sikre seg en tilstrekkelig fleksibel endringsadgang i standardvilkårene.
Prisendringer: Når det gjelder prisendringer, er det opp til leverandøren å sørge for at det i standardvilkårene finnes adgang til å gjøre slike endringer. Skal det skje en prisendring til ugunst for forbrukeren, må forbrukeren varsles innen rimelig tid, og dersom endringen er høyere enn det endringen i KPI tilsier, skal forbrukeren ha adgang til å si opp avtalen kostnadsfritt fra det tidspunktet endringen trer i kraft. Adgangen til å foreta prisendringer gjelder ikke avtaler med bindingstid.
Ulempe-erstatning: En spesiell nyskapning i loven er at forbrukeren kan kreve erstatning selv om det ikke kan påvises noe økonomisk tap, forutsatt at forbrukeren er påført en konkret og ikke ubetydelig ulempe. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis en skylagringstjeneste svikter og forbruker mister alle familiebildene som var lagret der. Loven åpner imidlertid for at partene kan avtale normalerstatning for slike tap, noe vi anbefaler å gjøre i standardvilkårene for å unngå krevende diskusjoner i etterkant.
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller trenger bistand i forbindelse med digitalytelsesloven.
Bilde: Shutterstock