Riktige og presise faktiske forutsetninger er av stor betydning for om spesialisert r\u00e5dgivning treffer. Dette gjelder ikke bare for advokater, men ogs\u00e5 for andre som yter r\u00e5dgivning, slik som for eksempel arkitekter, revisorer, finansielle r\u00e5dgivere, r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer, takstmenn osv. Konsekvensene av ikke \u00e5 f\u00e5 de korrekte faktiske omstendighetene p\u00e5 bordet, kan f\u00f8re til at r\u00e5dene treffer feil. Det er ingen tjent med, og det kan i verste fall f\u00f8re til skade eller rettstap for den som r\u00e5dene er gitt til \u2013 med tilh\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l om ansvar for r\u00e5dgiveren.<\/p>\n
Uaktsomhetsansvaret for denne typen profesjonsut\u00f8vere omtales ofte som profesjonsansvaret. Det er ikke et eget ansvarsgrunnlag, men det gjelder en streng aktsomhetsnorm. I den s\u00e5kalte “Takstmanndommen” (Rt-1995-1350) beskrev H\u00f8yesterett normen slik: \u00abDet gjelder i utgangspunktet et strengt, ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsut\u00f8vere. Likevel er det et visst spillerom f\u00f8r atferd som kan kritiseres, m\u00e5 anses som erstatningsbetingende uaktsomhet<\/em>.\u00bb<\/p>\n I en fersk dom fra H\u00f8yesterett (HR-2022-2010-A) ble BDO Advokater AS frifunnet for et erstatningskrav reist av Skandinaviska Enskilda Banken AB (publ) for anf\u00f8rt uaktsom skatter\u00e5dgivning.<\/p>\n Kjernesp\u00f8rsm\u00e5let i saken var advokaters plikt til \u00e5 avklare de faktiske forutsetningene for r\u00e5dgivningen, og hvilken betydning det har at det er tatt forbehold i den forbindelse.<\/p>\n Bakgrunnen for saken var i korthet: Europa Infrastruktur AS (EI) er et datterselskap av Skandinaviska Enskilda Banken AB (publ) Oslofilialen NUF (SEB). Form\u00e5let med etableringen av selskapet i 2008, var \u00e5 investere i andeler i EQT Infrastructure Fund LP (fondet). I forbindelse med at skattemeldingen for 2015 ble utarbeidet, innhentet EI i april 2016 en vurdering fra BDO Advokater AS om den skatterettslige fritaksmetoden kunne legges til grunn ved vurderingen av utdelinger fra fondet som f\u00f8lge av gevinster ved aksjesalg.<\/p>\n BDO Advokater AS konkluderte i et notat med at fritaksmetoden fikk anvendelse, og at kun tre prosent av utdelingen fra fondet skulle beskattes som kapitalinntekt. Det ble imidlertid tatt uttrykkelig forbehold om at den skatterettslige vurderingen forutsatte at fondet var direkte eier av aksjene som ble realisert, det vil si at det ikke l\u00e5 andre selskaper mellom aksjeinvesteringene og fondet. Det ble ogs\u00e5 tatt forbehold om andre forhold knyttet til faktum. I skattemeldingen for 2015 oppf\u00f8rte EI dr\u00f8yt 45 millioner kroner i utbytte fra fondet. I tr\u00e5d med advokatens r\u00e5d om at kun tre prosent skulle beskattes, ble om lag 44 millioner f\u00f8rt til fradrag. En noe endret versjon av notatet ble lagt ved skattemeldingen. Ved et senere bokettersyn ble det avdekket at fondet ikke eide aksjene direkte, og fritaksmetoden var derfor ikke anvendelig. Skattemyndighetene traff deretter vedtak om \u00f8kning av EIs alminnelige inntekt og tilleggsskatt. Erstatningskravet mot BDO Advokater AS gjaldt det \u00f8konomiske tapet som f\u00f8lge av tilleggsskatten.<\/p>\n H\u00f8yesteretts praksis i saker om profesjonsansvar viser at det med utgangspunkt i oppdraget m\u00e5 foretas en bred og sammensatt aktsomhetsvurdering. I dommen gjennomg\u00e5r H\u00f8yesterett den strenge ansvarsnormen som gjelder ved profesjonsansvar, samt det som gjelder for advokater spesielt. Til tross for at det var en faktisk usikkerhet knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt fondet eide aksjene direkte, og ikke via andre selskaper, uttaler H\u00f8yesterett at det var forsvarlig av BDO Advokater AS \u00e5 legge til grunn en forutsetning om at fondet eide aksjene direkte. For det f\u00f8rste fordi forutsetningen var basert p\u00e5 innspill fra EIs forretningsf\u00f8rer. For det andre ble det tatt et uttrykkelig forbehold om at den skatterettslige vurderingen var avgitt p\u00e5 bakgrunn av BDO Advokater AS’ forst\u00e5else av sakens faktiske forhold. For det tredje ble det gitt en uttrykkelig oppfordring til kunden om \u00e5 verifisere om forutsetningen var korrekt. H\u00f8yesterett la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at kunden i utgangspunktet var n\u00e6rmest til \u00e5 fremlegge faktiske opplysninger om egen virksomhet, og at det ville v\u00e6re “en lite naturlig arbeidsdeling mellom advokat og klient om advokaten, uten \u00e5 bli bedt om det, skulle skaffet til veie og kvalitetssikret sentrale faktiske opplysninger om eierandel, eiertid og direkte eierskap.<\/em>”<\/p>\n Etter en utpreget konkret vurdering av de faktiske forholdene i saken, konkluderte H\u00f8yesterett med at r\u00e5dgivningen ikke var uaktsom.<\/p>\n Som utgangspunkt m\u00e5 en r\u00e5dgiver kunne legge til grunn de opplysningene som kommer fra kunden, og basere r\u00e5dene sine p\u00e5 dem. Dommen understreker imidlertid viktigheten av at profesjonsut\u00f8vere, slik som advokater og andre r\u00e5dgivere, eksempelvis arkitekter, revisorer, finansielle r\u00e5dgivere, r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer, takstmenn mv. forklarer kunden betydningen av \u00e5 f\u00e5 fakta p\u00e5 bordet, og hvilke faktiske forutsetninger r\u00e5det er basert p\u00e5. Sm\u00e5 endringer i faktiske premisser kan potensielt f\u00e5 stor betydning for vurderingene og r\u00e5dene som gis.<\/p>\n Dersom det ikke er mulig \u00e5 bringe faktiske forhold p\u00e5 det rene, eller dersom det er tvil om fakta som kan v\u00e6re av betydning for r\u00e5denes innhold, b\u00f8r det tas klare og konkrete forbehold som formidles p\u00e5 en tydelig og forst\u00e5elig m\u00e5te til kunden. Samtidig b\u00f8r r\u00e5dgiveren gj\u00f8re kunden oppmerksom p\u00e5 konsekvensene av manglende avklaring av fakta. Poenget er rett og slett at betydningen av at det er tatt forbehold kommer tilstrekkelig klart frem for kunden. Er kunden en privatperson, er det grunn til \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig oppmerksom p\u00e5 behovet for veiledning p\u00e5 dette punktet. God kommunikasjon og tydelighet er, som alltid, viktige ingredienser i oppskriften p\u00e5 et godt samarbeid og gode r\u00e5d.<\/p>\n Artikkelen er skrevet av\u00a0Bodil Kristine H\u00f8stm\u00e6lingen<\/a> og\u00a0Tore St\u00f8njum<\/a><\/p>\n <\/p>\n Bilde: Shutterstock<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Riktige og presise faktiske forutsetninger er av stor betydning for om spesialisert r\u00e5dgivning treffer. Dette gjelder ikke bare for advokater, men ogs\u00e5 for andre som yter r\u00e5dgivning, slik som for eksempel arkitekter, revisorer, finansielle r\u00e5dgivere, r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer, takstmenn osv. Konsekvensene av ikke \u00e5 f\u00e5 de korrekte faktiske omstendighetene p\u00e5 bordet, kan f\u00f8re til at r\u00e5dene […]<\/p>\n","protected":false},"author":24,"featured_media":5959,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[353,222,1],"tags":[],"acf":[],"yoast_head":"\n