![\"\"](\"https:\/\/clp.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/estate-1024x721.jpg\")
<\/p>\nDen 4. mai 2021 avsa H\u00f8yesterett dom i den s\u00e5kalte Mortensrud-saken. Det rettslige sp\u00f8rsm\u00e5let i saken var hvor vide fullmakter plan- og bygningsloven \u00a7 12-7 nr. 10 gir kommunen til \u00e5 oppstille rekkef\u00f8lgekrav.<\/p>\n
Det har allerede v\u00e6rt trukket frem i ulike artikler og nyhetsbrev at H\u00f8yesteretts dom b\u00e5de viktig og avklarende. Det virker som en overdrivelse, og dommen gir mindre grunn til feiring enn det er gitt inntrykk av. Flertallets dr\u00f8ftelser er uklare og ikke alltid overbevisende, og reiser flere sp\u00f8rsm\u00e5l enn de l\u00f8ser. Dommen er ogs\u00e5 avsagt under skarp dissens (3-2), og dissensen er velbegrunnet. Dette reduserer dommens vekt, og gj\u00f8r at H\u00f8yesterett i fremtiden neppe vil f\u00f8le seg sterkt bundet til flertallets konklusjoner. Alt i alt legger dommen opp til flere uenigheter og tvister enn den kanskje har l\u00f8st.<\/p>\n
F\u00f8rst helt kort om sakens faktum. P\u00e5 kartet like nedenfor er turstien som var inntatt i rekkef\u00f8lgekravet, inntegnet med en bl\u00e5 linje til h\u00f8yre p\u00e5 kartet. Planomr\u00e5det i saken ligger der hvor det er inntegnet to store, lilla sirkler til venstre p\u00e5 kartet.<\/p>\n
<\/p>\n
Saken gjaldt om det l\u00e5 innenfor plan- og bygningsloven \u00a7 12-7 nr. 10 \u00e5 stille som rekkef\u00f8lgekrav at utbygger oppgraderte og opparbeidet turstien f\u00f8r utbygger fikk midlertidig brukstillatelse.<\/p>\n
Flertallet i H\u00f8yesterett har ikke vurdert om turstien faktisk ligger innenfor \u00a7 12-7 nr. 10. H\u00f8yesteretts dom var begrenset til \u00e5 vurdere om Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) sitt vedtak, hvor kommunens rekkef\u00f8lgekrav ble opprettholdt, var gyldig. Flertallet kom til at Statsforvalteren hadde tolket loven feil og at vedtaket var ugyldig. Lagmannsretten hadde da ogs\u00e5 tolket loven feil da den stadfestet Statsforvalterens vedtak. Dette endte med at lagmannsrettens dom ble opphevet. Saken skal derfor gjennom en ny runde i lagmannsretten, som antakelig kommer til \u00e5 basere sin avgj\u00f8relse p\u00e5 de retningslinjene som H\u00f8yesteretts flertall trakk opp i Mortensrud-dommen. Det er ikke klart hvordan den saken vil falle ut.<\/p>\n
Det er de retningslinjene som H\u00f8yesteretts flertall n\u00e5 har trukket opp, jeg skal kommentere i det f\u00f8lgende.<\/p>\n
Plan- og bygningsloven \u00a7 12-7 nr. 10 fastsetter at i “reguleringsplan kan det i n\u00f8dvendig utstrekning gis bestemmelser til arealform\u00e5l og hensynssoner om (\u2026) krav om s\u00e6rskilt rekkef\u00f8lge for gjennomf\u00f8ring av tiltak etter planen, og at utbyggingen av et omr\u00e5de ikke kan finne sted f\u00f8r [<\/em>ulike infrastrukturtiltak og sosiale tiltak] er tilstrekkelig etablert<\/em>“. Hvis bestemmelsen stokkes litt om, gjelder alts\u00e5 f\u00f8lgende: Dersom infrastrukturtiltak som friomr\u00e5de, veinett eller skole ikke er<\/em> tilstrekkelig etablert<\/em>, kan kommunen bestemme at disse tiltakene m\u00e5 opparbeides f\u00f8r utbygger kan sette i gang med sin planlagte utbygging i den utstrekning en slik bestemt rekkef\u00f8lge er n\u00f8dvendig<\/em>.<\/p>\n Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let man vanligvis ville tatt uttrykkelig stilling til her, er om det er et rettssp\u00f8rsm\u00e5l eller et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l om de tekniske og sosiale tiltakene kan anses tilstrekkelig etablert, og om det er n\u00f8dvendig \u00e5 stille krav til at slike tiltak etableres f\u00f8r annen utbygging tillates. Skillet mellom rettslige og politiske sp\u00f8rsm\u00e5l har avgj\u00f8rende betydning for domstolenes adgang til \u00e5 overpr\u00f8ve forvaltningens vurderinger. H\u00f8yesterett har i en lang rekke avgj\u00f8relser oppstilt ganske presise retningslinjer for vurderingen av hva domstolene har kompetanse til \u00e5 pr\u00f8ve, og i 2019 ble det publisert en bok om emnet basert p\u00e5 en doktorgradsavhandling fra UiO. Ikke noe av dette kildematerialet finnes igjen hos flertallet i Mortensrud-dommen.<\/p>\n F\u00f8rstvoterende for flertallet dr\u00f8fter sp\u00f8rsm\u00e5lene ganske oversiktlig. Det sentrale poenget fremg\u00e5r i avsnitt 38: Et rekkef\u00f8lgekrav er i realiteten et slags byggeforbud som gjelder frem til rekkef\u00f8lgetiltaket er etablert, og ordlyden i \u00a7 12-7 nr. 10 tilsier derfor etter f\u00f8rstvoterendes syn at “det bare kan treffes vedtak om rekkef\u00f8lgetiltak i tilfeller hvor det er n\u00f8dvendig \u00e5 utsette utbyggingen \u2013 eventuelt bruken \u2013 til tiltaket er etablert. Tiltaket m\u00e5 med andre ord st\u00e5 i en slik sammenheng med utbyggingen at det ikke kan vente til bebyggelsen er tatt i bruk<\/em>“. F\u00f8rstvoterende tar alts\u00e5 det utgangspunkt at rekkef\u00f8lgekrav bare kan sies \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendige der rekkef\u00f8lgetiltaket ikke kan vente<\/em> til utbyggingen er ferdig.<\/p>\n Her st\u00f8ter f\u00f8rstvoterende imidlertid p\u00e5 den utfordring at \u00a7 12-7 nr. 10 omfatter f.eks. friomr\u00e5der, som er en type tiltak det er sv\u00e6rt anstrengt \u00e5 mene at ikke kan vente<\/em> til bebyggelsen er tatt i bruk. Hva man kan og ikke kan vente p\u00e5, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re delte meninger om. Dette medf\u00f8rer at det ikke strengt tatt kan gjelde noe krav om at rekkef\u00f8lgetiltaket ikke kan vente<\/em> til utbyggingen er gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n F\u00f8rstvoterende blir derfor n\u00f8dt til \u00e5 n\u00f8ye seg med \u00e5 konstatere at ordlyden legger opp til at “det bare kan stilles krav om rekkef\u00f8lgetiltak for \u00e5 dekke reelle behov som utl\u00f8ses eller forsterkes av utbyggingen<\/em>” (avsnitt 40). Dette er i realiteten et krav om at utbyggingen m\u00e5 for\u00e5rsake behovet for rekkef\u00f8lgetiltaket, eller et \u00e5rsakskrav. Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let dommen reiser, blir da hvordan dette \u00e5rsakskravet skal h\u00e5ndteres i praksis.<\/p>\n F\u00f8rstvoterende skriver om \u00e5rsakskravet at “det m\u00e5 v\u00e6re en slik relevant og n\u00e6r sammenheng mellom tiltaket og utbyggingsprosjektet at det er berettiget \u00e5 kreve at utbyggingen gjennomf\u00f8res i en bestemt rekkef\u00f8lge<\/em>” (avsnitt 58). Han skriver videre at utbyggingen i planomr\u00e5det ikke skal vurderes isolert, men at “det avgj\u00f8rende er hvilke tiltak som samlet sett er n\u00f8dvendige i n\u00e6rmilj\u00f8et hvis utbyggingen gjennomf\u00f8res<\/em>“, og at “de s\u00e5kalte ‘sumvirkningene’ kan med andre ord tas i betraktning, slik at helheten ivaretas<\/em>” (avsnitt 59).<\/p>\n Dette gir ikke all verdens avklaringer, og reiser flere nye sp\u00f8rsm\u00e5l. Mye tyder p\u00e5 at flertallet bare skyver problemet foran seg her, for n\u00e5 m\u00e5 vi ta stilling til disse sp\u00f8rsm\u00e5lene istedenfor: Hva betyr det at et rekkef\u00f8lgetiltak “samlet sett er n\u00f8dvendig i n\u00e6rmilj\u00f8et<\/em>“? Hvordan skal det avgj\u00f8res om det er “relevant og n\u00e6r sammenheng<\/em>” mellom rekkef\u00f8lgetiltaket og utbyggingen? Hva ligger det i at denne sammenhengen “gj\u00f8r det berettiget<\/em>” \u00e5 stille krav om en bestemt rekkef\u00f8lge? Og hvem skal avgj\u00f8re disse sp\u00f8rsm\u00e5lene? Mortensrud-dommen inneb\u00e6rer her lite annet enn at to skj\u00f8nnsmessige begreper i lovteksten (“tilstrekkelig etablert<\/em>” og “i n\u00f8dvendig utstrekning<\/em>“) byttes ut med tre andre og like skj\u00f8nnsmessige begreper (“hvilke tiltak som samlet sett er n\u00f8dvendige i n\u00e6rmilj\u00f8et<\/em>“, “relevant og n\u00e6r sammenheng mellom tiltaket og utbyggingsprosjektet<\/em>” og kravet om at sammenhengen gj\u00f8r rekkef\u00f8lgekravet “berettiget<\/em>“).<\/p>\n Det gir ogs\u00e5 grunn til undring n\u00e5r et s\u00e5pass uklart \u00e5rsakskrav kobles sammen med de s\u00e5kalte “sumvirkningene” i omr\u00e5det. I tillegg til at \u00e5rsakskravet blir enda vanskeligere \u00e5 praktisere, risikerer utbyggere n\u00e5 at det blir et kappl\u00f8p om \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst: Sumvirkningene vil naturligvis v\u00e6re vesentlig f\u00e6rre for det f\u00f8rste utbyggingsprosjektet i et omr\u00e5de enn for det siste. Der f\u00f8rste utbygger kan slippe unna uten et eneste rekkef\u00f8lgekrav fordi sumvirkningene er for sm\u00e5, vil sistemann kunne f\u00e5 sumvirkningene rett i fleisen. Siste utbygger risikerer da \u00e5 m\u00e5tte opparbeide de fellestiltak som kommunen anser n\u00f8dvendige etter at flere utbyggingsprosjekter er ferdige, men som ingen av de andre utbyggerne trengte \u00e5 forholde seg til fordi sumvirkningene da var for sm\u00e5. Reglene om refusjon i plan- og bygningsloven kapittel 18 kommer neppe til unnsetning her, og sistemann kan bli sittende med hele regningen. Kanskje kan kommunene avdempe dette noe ved \u00e5 utarbeide klarere omr\u00e5dereguleringer og arealplaner, hvor sumvirkninger vurderes p\u00e5 forh\u00e5nd og fordeles jevnt over utbyggerne \u2013 men det er ikke sikkert.<\/p>\n Et annet problem som dommen etterlater, er at flertallet er mest opptatt av “tilfeller hvor kommunen ikke selv har til hensikt \u00e5 utf\u00f8re tiltaket<\/em>” (avsnitt 58). I slike tilfeller mener flertallet at hensynene bak reglene om utbyggingsavtaler, ogs\u00e5 b\u00f8r f\u00e5 betydning ved tolkningen av reglene om rekkef\u00f8lgekrav. Det sentrale st\u00e5r her i avsnitt 46: “Et rekkef\u00f8lgetiltak er ikke i seg selv noe p\u00e5legg til utbygger om \u00e5 gjennomf\u00f8re eller bekoste tiltak. Men hvor kommunen ikke selv har til hensikt \u00e5 utf\u00f8re infrastrukturtiltaket, vil utbygger i praksis gjerne ha valget mellom \u00e5 gjennomf\u00f8re rekkef\u00f8lgetiltaket i tr\u00e5d med kravet eller \u00e5 legge utbyggingsprosjektet p\u00e5 is<\/em>“. Slike situasjoner kan fort oppleves som et press fra kommunen overfor utbygger, og dette presset er det samme som tidligere gjorde at utbyggere f\u00f8lte seg presset til \u00e5 godta urimelige utbyggingsavtaler. I slike situasjoner kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 reagere mot rekkef\u00f8lgekravet. Dette kommer jeg tilbake til nedenfor. Men hvordan skal man avgj\u00f8re hva kommunen har til hensikt \u00e5 utf\u00f8re? Skal man avh\u00f8re kommunalt ansatte eller folkevalgte? Finkjemme budsjetter p\u00e5 jakt etter det konkrete tiltaket? Og, hva med tiltak som kommunen har til hensikt \u00e5 gjennomf\u00f8re, men ikke i n\u00e6r fremtid? G\u00e5r det en tidsgrense for n\u00e5r en slik hensikt anses urealistisk eller s\u00e5 l\u00f8s at den ikke kan gj\u00f8res gjeldende overfor en utbygger?<\/p>\n Innsnevringen av f\u00f8rstvoterendes konklusjoner til i hovedsak \u00e5 rette seg mot de tilfeller hvor kommunen selv ikke har til hensikt \u00e5 utf\u00f8re det konkrete rekkef\u00f8lgetiltaket, gj\u00f8r alts\u00e5 at vi n\u00e5 muligens st\u00e5r overfor et vanskelig h\u00e5ndterbart inngangsvilk\u00e5r<\/em> for \u00e5 vurdere om H\u00f8yesteretts flertall sine retningslinjer i det hele tatt er relevante.<\/p>\n Som nevnt kom f\u00f8rstvoterende til at i tilfeller hvor kommunen ikke selv har til hensikt \u00e5 utf\u00f8re et tiltak fastsatt i rekkef\u00f8lgekrav, b\u00f8r hensynene bak reglene om utbyggingsavtaler f\u00e5 betydning ogs\u00e5 ved tolkningen av reglene om rekkef\u00f8lgekrav. Selv om et rekkef\u00f8lgekrav ikke er et p\u00e5legg til utbygger, kan det tenkes situasjoner hvor utbyggere vil oppleve det som et press at det er stilt rekkef\u00f8lgekrav kommunen ikke vil utf\u00f8re selv. Kommunens beskjed i slike situasjoner er i realiteten: “Deal with it<\/em>“. Det kan nok fort minne om d\u00e5rlig forvaltningsskikk. Men hvis det er d\u00e5rlig forvaltningsskikk \u00e5 gj\u00f8re bruk av det fulle potensialet en lovhjemmel tilbyr i en konkret sak, er det da hjemmelen eller forvaltningens bruk av den som er problemet?<\/p>\n Det er sentralt for flertallet \u00e5 skille mellom de situasjoner hvor kommunen selv har til hensikt \u00e5 gjennomf\u00f8re rekkef\u00f8lgetiltaket, og situasjoner hvor den ikke har slik hensikt og presser utbyggere til \u00e5 enten utf\u00f8re rekkef\u00f8lgetiltaket eller la utbyggingen vente. Dette poenget er et av de mest interessante i dommen, og p\u00e5 dette punktet er dissensens argumenter minst like overbevisende som flertallets. Selv om det ikke sies uttrykkelig, tangerer dissensen ogs\u00e5 det store rettskildematerialet som gjelder skillet mellom rettssp\u00f8rsm\u00e5l og politiske sp\u00f8rsm\u00e5l som flertallet lar v\u00e6re \u00e5 behandle.<\/p>\n F\u00f8rstvoterende fremholder at disse pressituasjonene best l\u00f8ses ved at hensynene bak plan- og bygningslovens regler om innholdet i utbyggingsavtaler, ogs\u00e5 f\u00e5r betydning ved tolkningen av reglene om rekkef\u00f8lgekrav. Siden kommunen ikke kan bruke utbyggingsavtaler til \u00e5 presse frem urimelige avtalevilk\u00e5r, b\u00f8r den heller ikke kunne presse frem viljen sin ved bruk av rekkef\u00f8lgekrav som utbygger f\u00e5r slengt i fanget og beskjed om \u00e5 leve med (avsnitt 47). F\u00f8rstvoterende tar derfor det standpunkt at der kommunen ikke vil utf\u00f8re tiltaket selv, b\u00f8r “n\u00f8dvendig<\/em>“-vilk\u00e5ret i \u00a7 12-7 nr. 10 forst\u00e5s tilsvarende som “n\u00f8dvendig<\/em>“-vilk\u00e5ret i \u00a7 17-3 tredje ledd (avsnitt 48). Og i forarbeidene til \u00a7 17-3 st\u00e5r det helt tydelig at en ytelse inntatt i en utbyggingsavtale bare er n\u00f8dvendig dersom “den aktuelle utbyggingen medf\u00f8rer et konkret behov for ytelsen<\/em>“. Slik f\u00e5r f\u00f8rstvoterende innfortolket kravet til et konkret behov ogs\u00e5 i \u00a7 12-7 nr. 10 i situasjoner hvor kommunen ikke har til hensikt \u00e5 utf\u00f8re tiltaket selv. Lovtolkningen her er imidlertid ikke helt overbevisende. F\u00f8rstvoterende l\u00f8sriver her “n\u00f8dvendig<\/em>“-begrepene fra resten av bestemmelsenes ordlyd. Vurderingstemaet etter \u00a7 17-3 er om tiltakene i en utbyggingsavtale “er n\u00f8dvendige for gjennomf\u00f8ringen av planvedtak<\/em>“. Vurderingstemaet etter \u00a7 12-7 nr. 10 er hvilke rekkef\u00f8lgetiltak som “i n\u00f8dvendig utstrekning<\/em>” avhjelper at sosiale og tekniske anlegg ikke er “tilstrekkelig etablert<\/em>“. Det er ganske klart at det her er snakk om to ulike sp\u00f8rsm\u00e5l, hvor terskelen for hva som er n\u00f8dvendig ikke trenger \u00e5 v\u00e6re den samme.<\/p>\n Andrevoterende har en annen innfallsvinkel til dette problemet. Han skriver i avsnitt 70: “Hvis kommunen etter en konkret vurdering finnes \u00e5 ha benyttet \u00a7 12-7 nr. 10 til i realiteten \u00e5 tvinge en utbygger til \u00e5 utf\u00f8re eller bekoste tiltak som ikke kunne ha v\u00e6rt inng\u00e5tt en utbyggingsavtale om, er det etter mitt syn mer n\u00e6rliggende \u00e5 se en slik omg\u00e5else av loven som et utslag av myndighetsmisbruk i form av utenforliggende hensyn<\/em>“.<\/p>\n L\u00e6ren om myndighetsmisbruk er utviklet i rettspraksis og juridisk teori, og er et ulovfestet regelsett som styrer, begrenser og regulerer forvaltningens skj\u00f8nnsut\u00f8velse. L\u00e6ren er vanligvis antatt \u00e5 inneholde et krav om at forvaltningen m\u00e5 bygge sine avgj\u00f8relser p\u00e5 riktig faktisk grunnlag og p\u00e5 saklige hensyn, og at avgj\u00f8relsene ikke kan inneb\u00e6re usaklig forskjellsbehandling. Det er ogs\u00e5 antatt at grovt urimelige vedtak er ugyldige. Domstolen kan fullt ut bed\u00f8mme om disse kravene og begrensningene er overholdt i den konkrete sak.<\/p>\n Andrevoterende er enig med f\u00f8rstvoterende i at “behovet for tiltaket, slik f\u00f8rstvoterende har fremholdt, m\u00e5 v\u00e6re utl\u00f8st eller bli forsterket, av utbyggingen<\/em>” og at “\u00e5rsakssammenhengen m\u00e5 v\u00e6re reell, i den betydning at den ikke kan v\u00e6re kunstig eller oppkonstruert<\/em>“. Men han ser det slik at “lovens vilk\u00e5r p\u00e5 dette punkt [<\/em>kan] formuleres som et krav om saklig sammenheng mellom utbygging og rekkef\u00f8lgekrav<\/em>” (avsnitt 73).<\/p>\n I avsnitt 74 konkluderer andrevoterende med at det i praksis blir “vanskelig \u00e5 skille mellom det rettsanvendelsesskj\u00f8nnet som m\u00e5 ut\u00f8ves for \u00e5 avgj\u00f8re om vilk\u00e5rene for \u00e5 stille rekkef\u00f8lgetiltak er oppfylt, og det ‘kan’-skj\u00f8nnet som m\u00e5 ut\u00f8ves for \u00e5 avgj\u00f8re hvilke tiltak som i s\u00e5 fall skal kreves. Noen etterpr\u00f8ving ut over det som f\u00f8lger av den s\u00e5kalte myndighetsmisbruksl\u00e6ren (\u2026) har jeg dermed vanskelig for \u00e5 se at domstolene i praksis kan foreta<\/em>“.<\/p>\n Det kan nok innvendes mot dette at mindretallet ikke l\u00f8ser de problemene som f\u00f8lger i kj\u00f8lvannet av flertallets konklusjoner. Han svarer jo ikke p\u00e5 noen av de nye sp\u00f8rsm\u00e5lene som oppst\u00e5r og som er nevnt ovenfor. Men mindretallets syn er ganske enkelt at det er opp til forvaltningen \u00e5 ta stilling til hvorvidt teknisk eller sosial infrastruktur ikke er tilstrekkelig etablert og om det i tilfelle er n\u00f8dvendig \u00e5 stille rekkef\u00f8lgetiltak for \u00e5 avhjelpe dette, og ogs\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re hva rekkef\u00f8lgetiltakene eventuelt skal g\u00e5 ut p\u00e5. Han unng\u00e5r derfor hele problemet, samtidig som han kan forholde seg til et velutviklet regelsett med lang tradisjon i norsk forvaltningsrett \u2013 myndighetsmisbruksl\u00e6ren. Og det er noks\u00e5 n\u00e6rliggende \u00e5 tro at myndighetsmisbruksl\u00e6ren allerede gir et vern mot de tilfeller et rekkef\u00f8lgekrav, etter f\u00f8rstvoterendes terminologi, vil v\u00e6re oppstilt uten at kommunen har til hensikt \u00e5 gjennomf\u00f8re rekkef\u00f8lgetiltaket selv og for \u00e5 presse utbyggere til \u00e5 utf\u00f8re dem. Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 at det oppst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som egentlig er vunnet ved dommen.<\/p>\n Dersom flertallets standpunkt legges til grunn i fremtidige saker, vil de rettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene bli flere enn de som er skissert ovenfor. F\u00f8rst m\u00e5 kommuner, utbyggere, statsforvaltere og domstoler ta stilling til om kommunen har til hensikt<\/em> \u00e5 gjennomf\u00f8re et rekkef\u00f8lgetiltak selv. Deretter m\u00e5 de ta stilling til “hvilke tiltak som samlet sett er n\u00f8dvendige i n\u00e6rmilj\u00f8et<\/em>“, inkludert sumvirkninger, om det er “relevant og n\u00e6r sammenheng mellom tiltaket og utbyggingsprosjektet<\/em>“, og om denne sammenhengen i tilfelle gj\u00f8r rekkef\u00f8lgekravet “berettiget<\/em>“. For domstolenes del oppst\u00e5r ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvert av disse nye vurderingstemaene er rettslige vilk\u00e5r, eller om de er overlatt til forvaltningens skj\u00f8nn. Dersom det er rettslige vilk\u00e5r, blir det ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om domstolskontrollen med forvaltningens faglige vurderinger under hvert vilk\u00e5r skal v\u00e6re tilbakeholden. Der mindretallet unngikk hele dette problemkomplekset, har flertallet s\u00f8rget for at vi n\u00e5 st\u00e5r igjen med flere sp\u00f8rsm\u00e5l enn vi hadde fra f\u00f8r.<\/p>\n Et siste problem med flertallsvotumet, som er interessant fra et metodisk perspektiv, er at det ikke fremg\u00e5r klart i den konkrete gyldighetsvurderingen om flertallet bygger sin konklusjon p\u00e5 sin tolkning av \u00a7 12-7 nr. 10 alene<\/em>, eller om saken er avgjort p\u00e5 grunn av de s\u00e6rlige tolkningsmomenter som f\u00f8lger av sammenhengen med \u00a7 17-3 tredje ledd. I flertallsvotumet sl\u00e5s det fast at det ikke er “adgang til \u00e5 gi rekkef\u00f8lgebestemmelser for \u00e5 ivareta mer generelle behov og m\u00e5lsettinger<\/em>“, og n\u00e5r Statsforvalteren hadde bygget p\u00e5 at det var<\/em> slik adgang, hadde Statsforvalteren tolket loven feil (avsnitt 61). Men f\u00f8rstvoterende fastsl\u00e5r allerede i avsnittene 38-40 at det gjelder et krav om at rekkef\u00f8lgetiltaket m\u00e5 dekke et behov som er utl\u00f8st<\/em> eller forsterket<\/em> av utbyggingen og som berettiger et vedtak om at tiltakene utf\u00f8res i en bestemt rekkef\u00f8lge. Slik f\u00f8rstvoterende utlegger de begrensningene som f\u00f8lger allerede av ordlyden i \u00a7 12-7 nr. 10, kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om rekkef\u00f8lgekrav “for \u00e5 ivareta mer generelle behov og m\u00e5lsettinger<\/em>” ligger innenfor bestemmelsen overhodet, uten at det er n\u00f8dvendig \u00e5 trekke inn \u00a7 17-3 for \u00e5 begrunne det tolkningsresultatet. Dersom det er riktig, er hele skillet mellom situasjoner hvor kommunen har eller ikke har til hensikt \u00e5 utf\u00f8re rekkef\u00f8lgetiltaket selv, og ogs\u00e5 hele dr\u00f8ftelsen av hvorvidt hensynene bak reglene om utbyggingsavtaler er relevant ved tolkningen av \u00a7 12-7 nr. 10, un\u00f8dvendig for \u00e5 begrunne flertallets resultat. Det er vanlig l\u00e6re at den delen av domspremissene som ikke er n\u00f8dvendig for \u00e5 begrunne resultatet, har lavere rettskildemessig vekt enn de operasjonelle delene av domspremissene. Dette, sett i lys av den skarpe dissensen og det overbevisende mindretallsvotumet, gj\u00f8r at det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om flertallets konklusjoner i Mortensrud-dommen f\u00e5r st\u00e5 i fred s\u00e6rlig lenge.<\/p>\n Det er alltid spennende n\u00e5r H\u00f8yesterett avgj\u00f8r saker om forvaltningsrett, og s\u00e6rlig spennende er det n\u00e5r det dukker opp saker hvor forholdet mellom alminnelig forvaltningsrett og det praktisk sv\u00e6rt viktige plan- og bygningsregelverket kan avklares og utvikles. Det var imidlertid grunn til \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 noe mer enn det som i denne omgangen kom ut av Mortensrud-saken.<\/p>\n