Hva må du betale dine ansatte for en oppfinnelse de gjør på jobben?

Når ansatte i en bedrift gjør patenterbare oppfinnelser som overdras til bedriften kan de ha krav på en ekstra, "rimelig godtgjøring" utover lønn og andre goder, dersom verdien av oppfinnelsen overstiger det den ansatte med rimelighet kan forventes å yte i gjengjeld for lønn og ytelser. Dette reguleres av § 7 i egen lov om arbeidstakeroppfinnelser, og endelig foreligger det noe veiledning fra domstolene knyttet til relevante momenter ved beregning av slikt vederlag i Oslo tingretts dom i sak 24-002837TV1-TOSL/04 fra november i år.

Om, og i tilfelle hva, en ansatt har krav på av ekstra godtgjørelse, skal ifølge loven baseres på "hensyn til oppfinnelsens verdi, omfanget av den rett arbeidsgiveren har overtatt, arbeidstakerens ansettelsesvilkår og den betydning ansettelsen for øvrig kan ha hatt for oppfinnelsens tilkomst". Dersom den ansatte finner opp noe som har en verdi som overstiger det som kan forventes, altså netto overskytende verdi, må arbeidsgiver derfor betale en kompensasjon for å overta rettighetene til oppfinnelsen.

Det har foreligget svært lite rettspraksis som gir veiledning i beregningen av en eventuell godtgjørelse, og både arbeidsgivere, ansatte oppfinnere og rådgivere har famlet litt i blinde når slike saker har oppstått. Oslo tingrett har nå behandlet en slik sak. Utfallet er naturligvis basert på en konkret vurdering av sakens faktum. Dommen gir imidlertid nyttige føringer for hva som er og kan være relevante forhold og vurderingstemaer for hva som utgjør en rimelig godtgjørelse.

Den konkrete saken gjaldt tre ansatte oppfinnere i Equinor, som i 2006 gjorde en oppfinnelse innen rørleggingsteknologi. De ansatte er alle ingeniører og var på tidspunktet ansatt som henholdsvis fagleder rørledningteknologi og overingeniører på Equinors forskningssenter. Oppfinnerne mottok innledningsvis mindre standardiserte godtgjørelser, og senere noe ytterligere vederlag. Partene var før hovedforhandlingen enige om at oppfinnelsen var særlig verdifull og at ekstra godtgjørelse skulle ytes, men de var uenige om både oppfinnelsens verdi og størrelsen på godtgjørelsen. Innen hovedforhandlingene hadde de tre oppfinnerne mottatt en samlet godtgjørelse på 1,5 millioner kroner. Retten konkluderte med at rimelig vederlag etter loven i alle fall ikke oversteg dette beløpet, og frifant derfor Equinor for kravet på ytterligere vederlag.

I sin vurdering av størrelsen på hva oppfinnerne hadde krav på gjorde Oslo tingrett en bred vurdering, og vektla også forhold som det tidligere har vært uklart om er relevante i denne vurderingen;

• Hvor ferdig utviklet oppfinnelsen er, dvs. tilstanden på og modenheten av det arbeidsgiver faktisk overtar rettighetene til
• Oppfinnerens stilling, arbeidsoppgaver, kompetanse og lønn, samt hva som med rimelighet kan forventes av resultater fra den konkrete ansattes arbeid
• Arbeidsgivers bidrag til oppfinnelsen og dens verdi, for eksempel i form av innovasjonsfremmende kultur og tilrettelegging, at arbeidsgiver har et bredt tilfang av andre høykompetente og utviklingsorienterte ansatte, tilgang på relevante prosjekter, eksponering for praktiske problemstillinger og erfaringer som kan trigge nye ideer
• At arbeidsgiver som regel finansierer utvikling, testing og eventuell kommersialisering av oppfinnelsen, og derved tar mye eller all kostnad og risiko knyttet til å få oppfinnelsen tatt i bruk og implementert, eller lansert kommersielt på markedet
• Vederlaget som skal ytes kan derfor ikke sammenliknes med den eventuelle økonomiske gevinsten oppfinnerne kunne oppnådd ved kommersialisering i egen regi som gründere, siden det er mange steg, kostnader og usikkerhetsfaktorer "mellom en oppfinnelse og klingende mynt i kassen", som arbeidsgiver i denne sammenhengen påtar seg
• Når risiko og nedside på denne måten er eliminert for oppfinner, må også oppfinners oppside begrenses. Noe annet ville gitt urimelig resultater og taler for å sette oppfinnerens andel av verdien av oppfinnelsen lavt, som regel til promilleandeler
• Både direkte inntekter fra oppfinnelsen og besparelser oppfinnelsen medfører kan tas i betraktning ved verdifastsettelsen
• Lisensinntekter fra oppfinnelsen er ofte en god indikasjon på dens verdi, men er ikke nødvendigvis avgjørende eller eneste relevante indikator på verdi. Dette kan være tilfellet der oppfinnelsen lisensieres ut av mer strategiske årsaker enn for å maksimere lisensinntekter, for eksempel som del av en byttehandel av rettigheter for å sikre egen operasjonsfrihet (freedom to operate) eller for å sikre at flere leverandører kan levere konkurrerende produkter basert på oppfinnelsen og dermed konkurrere på pris
• Arbeidsgiver har ingen aktivitetsplikt til å utnytte oppfinnelsen, men den ansatte oppfinner skal i utgangspunktet heller ikke bli skadelidende om arbeidsgiver velger å ikke nyttiggjøre seg oppfinnelsen. Oppfinneren skal imidlertid heller ikke profitere på det dersom arbeidsgiver har særlig gode forutsetninger for å nyttiggjøre seg oppfinnelsen siden dette må anses som arbeidsgivers bidrag til verdien
• Hensynet til likebehandling av ansatte i en virksomhet er relevant, og tilsier at nivået på godtgjørelse etter arbeidstakeroppfinnelsesloven ikke legges for høyt. For høye vederlag kan skape konkurranse og gnisninger mellom personer, team og andre kategorier ansatte som også i stor grad bidrar til arbeidsgivers lønnsomhet og verdiskapning, uten at de godtgjøres særskilt for det
• For høye godtgjørelser kan også påvirke hvilke oppgaver ansatte ønsker å ta på seg, prioriterer og legger sin sjel i, noe som igjen kan negativt påvirke arbeidsgivers styrings- og prioriteringsmuligheter. Blir muligheten for betydelig personlig godtgjørelse for stor kan det også redusere insentivene til deling av informasjon og ideer mellom kollegaer, noe som vil gi en motsatt effekt av det godtgjørelsesregelen har som formål, nemlig å fremme innovasjon.

Med denne dommen kastes det godt lys over hva som kan være relevante momenter ved vurderingen, noe som er nyttig for alle som jobber med ansattes oppfinnelser, enten internt i virksomheter eller som eksterne rådgivere.

Ta gjerne kontakt ved spørsmål knyttet til håndtering av oppfinnelser gjort av ansatte. Vi har lang erfaring med dette feltet, inkludert hvilke frister som må følges eller hvilke avtaler som må være på plass for at arbeidsgiver i det hele tatt skal ha rett til å få overdratt oppfinnelsen til selskapet.

//

Dommen er ikke rettskraftig. Vi gjør oppmerksom på at artikkelforfatteren tidligere har jobbet med den aktuelle saken som ansatt i juridisk avdeling i Equinor.