Ny forbrukerkjøpslov for digitale ytelser

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 3. desember i år på høring et forslag om en ny forbrukerkjøpslov for digitale ytelser, som for eksempel applikasjoner til mobiltelefoner eller strømmetjenester for musikk og TV-serier, («digitalytelsesloven»). Loven er ment å styrke forbrukernes rettigheter, og forslaget har flere bestemmelser som alle virksomheter som tilbyr digitale ytelser til forbrukere bør være klar over.

Dette året hvor alle har sittet mye hjemme har bruken av digitale tjenester og digitalt innhold skutt i været. Vi har brukt treningsapper, streamet musikk, film og TV og kommunisert med jobb, skole, venner og familie.

Levering av digitale ytelser er nå enda mer praktisk og viktig enn før, og levering av slike skjer som regel på leverandørens (ofte eviglange og nærmest uleselige) standardvilkår som de færreste av oss leser i sin helhet. Nå har Justis- og Beredskapsdepartementet sendt på høring en lov som gir regler som skal beskytte forbrukerne ved kjøp av digitale tjenester og innhold. Loven skal gjennomføre EU-direktiv 2019/770 i norsk rett.

Noen av de mest sentrale forslagene er:

• Nyeste versjon og oppdateringer: med mindre annet følger av avtalen skal den digitale ytelsen leveres i den nyeste versjonen tilgjengelig, og leverandøren er forpliktet til å informere forbrukeren om og å levere oppdateringer.
• Bindingstid: Hovedregelen er nå at man skal kunne si opp en avtale etter seks måneder. Det er kun tillatt å avtale en lengre bindingstid dersom det gjøres sammen med en fordel for forbrukeren som står i forhold til bindingstidens lengde. F.eks. kan dette være tilfelle der forbruker tilbys et kampanjetilbud der man får en rimelig årspris, redusert månedspris eller et tilbud om tilleggstjenester eller utvidet tilgang til tjenesten.
• Oppsigelse: Det lovfestes at løpende avtaler om digitale ytelser skal kunne sies opp med et rimelig varsel med mindre noe annet er avtalt. Ved avtaler med månedlig forskuddsbetaling skal forbruker kunne si opp med virkning for neste betalingstermin helt frem til forfallstidspunktet for inneværende termin.
• Beskyttelse mot å betale for tjenester forbruker ikke lenger bruker: Forslaget inneholder en særregel som skal gi forbruker en viss beskyttelse mot å bli fakturert for digitale ytelser som forbrukeren ikke lenger bruker. Som eksempel nevnes dersom det er avtalt periodevis forskuddsbetaling med automatisk trekk fra forbrukerens bankkonto og det ikke gjelder noen bindingstid, anses avtalen som oppsagt hvis det på forfallsdagen ikke er dekning på kontoen og forbrukeren ikke retter forholdet etter oppfordring fra leverandøren. Det samme gjelder hvis betalingskortet som forbrukeren har registrert, ikke lenger er gyldig.
• Erstatning: Forbrukeren kan få erstatning selv om det ikke kan påvises økonomisk tap som følge av mangel eller forsinkelse, f.eks. dersom forbrukeren mister bilder lagret i en mangelfull skylagringstjeneste.
• Direktekrav: Departementet har tatt inn i lovutkastet en bestemmelse som gir forbrukeren mulighet til å rette direktekrav mot leverandørens tidligere omsetningsledd ved mangler, § 26, f.eks. kan forbruker rette et krav om manglende tilgang eller kvalitet på en strømmetjeneste i en kanalpakke enten mot leverandøren som selger kanalpakken eller leverandøren av den konkrete strømmetjenesten. Direktivet har ikke en tilsvarende bestemmelse.
• Bevisbyrdespørsmål: Forslaget har en egen bevisbyrdebestemmelse i § 11 (for mangler) og § 6 (for levering). § 6 legger bevisbyrden for korrekt og rettidig levering på leverandøren. I § 11 er det angitt en noe mer kompleks regulering med ulike løsninger for ulike typetilfeller.
• Fravikelighet: I forslagets § 3 foreslås at loven ikke kan fravikes i avtale til skade for forbruker.

Vi i CLP jobber mye med digital teknologi, produkter og tjenester. Ønsker du mer informasjon om digitalytelsesloven er det bare å ta kontakt.

Hanne Heltne

Advokat/partner i CLP
Hovedfokus på teknologi- og retailbransjen, med hovedvekt på problemstillinger knyttet til immaterielle rettigheter, teknologi, innovasjon og kommersialisering.

Erik Sletner

Advokatfullmektig i CLP
Hovedfokus på teknologi- og retailbransjen, med hovedvekt på problemstillinger knyttet til personvern, immaterielle rettigheter, generell kontraktsrett og selskapsrett.

Ill. Instagram/Jodel