IT-prosjekt havarerte – kunden måtte bære risikoen for forsinkelser og mangler

Kunden må selv bære risikoen for at innføringen av ERP-systemet ble forsinket og at den manglet viktig funksjonalitet, fastslår Oslo tingrett i en fersk dom.

Oslo tingrett avviste derfor kundens krav om prisavslag og erstatning, og påla kunden å betale leverandørens utestående regning, samt saksomkostninger. Dommen ble avsagt 2. desember 2024 og er ikke rettskraftig.

Avgjørelsen fra Oslo tingrett illustrerer viktigheten av å følge avtalens bestemmelser om endringer, og å kunne dokumentere avtaleendringer og virkningene av disse endringene.

Den viser også hvor viktig det er at kunden reklamerer presist og konkret når mangelen er blitt kjent og at kunden må gi leverandør anledning til å utbedre de påståtte manglene (og ikke starte utbedring selv eller gjennom tredjeparter og senere reklamere og påstå at det foreligger mangler).

Mange IT-prosjekter blir forsinket og mangelfulle, og vi kommer med noen korte oppsummerte råd og tips i denne presentasjonen fra et tidligere arrangement.

I saken fra Oslo tingrett krevde kunden prisavslag og erstatning på nærmere NOK 14 millioner for en forsinkelse på over to år etter tiltenkt oppstart og manglende funksjonalitet, men leverandøren ble altså frifunnet. Kort oppsummert var de viktigste grunnene til dette blant annet at (ikke uttømmende):

• Partene hadde valgt en standardkontrakt fra IKT-Norge som ikke passet til den dynamiske leveransen som faktisk ble avtalt.
• Det var ikke avtalt noen resultatforpliktelse for leverandøren. Det var avtalt at det skulle betales ut fra medgått tid, og det var gitt et prisestimat og ikke avtalt en fast pris. Det var avtalt at endringer i scope, og/eller endringer i forutsetninger, kunne påvirke estimatet.
• Partene hadde aktivt og passivt brutt flere av sine i avtalen oppstilte plikter. Partenes etterfølgende opptreden ble ansett å være svært relevant for å fastlegge hva partene var blitt enige om.
• Kunden gjorde fortløpende en rekke endringer i kravspesifikasjonen, og tidsplanen ble utsatt/forskjøvet mange ganger.
• Kunden endret samarbeidsstrukturen og overtok i praksis prosjektlederansvaret (fra leverandøren).
• Driftsstart skjedde uten fullstendig FAT og UAT, og kunden betalte fakturaer selv om alle var klare over at estimerte kostnader ble overskredet.

Dommen er ikke rettskraftig og ettersom den er avsagt fra en tingrett så vil den ha begrenset vekt. Den gir likevel et godt eksempel på en del av de fallgruver som både kunde og leverandør bør være klar over i forbindelse med IT-leveranser og IT-prosjekter.

CLPs Tech/IP-advokater bistår både leverandører og kunder med avtaler og hendelser knyttet komplekse IT-leveranser.